comment 0

Hvordan skaffe seg venner på bussen, metode empirisk testet av barn fra tre år og ned.


Det er ikke så vanskelig for små barn å komme i snakk med folk på bussen. Eller hvorsomhelst egentlig. Rett og slett forde de har INGEN naturlige sperrer for hva de sier eller gjør. Og det er ganske fascinerende. Jeg begynte sist busstur å tenke over hvordan det ville sett ut om jeg prøvde å gjøre det samme. Liksom, om jeg satt ved siden av noen som så interessant ut og hadde lyst til å snakke med dem. Bryte isen som en ettåring, for eksempel?

Det ville vært interessant. Da ville jeg altså snudd ryggen mot vedkommende, for så å brette meg selv baklengs mot fanget dens, fått øyekontakt sånn delvis oppned og ved oppnådd kontakt glist stort og sagt: «BDÆÆÆÆÆÆ!». Jeg vet ikke jeg, det er kanskje bare søtt når en ettåring gjør det? Han har en metode til. Når han er på kjøpesenter, for eksempel, går han bort til første og beste, stopper rett foran dem og roper så høyt han kan. «VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!» liksom. Jeg tror ikke man får venner av dem som voksen. Jeg tror man blir kastet ut av vekterene. Men jeg tipper det hadde vært et artig syn!

Treåringen har avansert litt da. Om hun treffer noen hun vil snakke med, drar hun med seg lillebroren bort og sier «HEI dette er lillebroren min, vil du klappe han?». Funker med valper, funker med småbarn. Håper hun legger av seg den metoden før han blir konfirmant. Skjønt, det ville jo vært artig om hun ikke gjorde det.

dscpdc_0002_burst20180411154645813_cover6489285753668777961.jpg

comment 0

Kjære BT.


Om jeg ønsker meg at postkassen min blir fylt opp med BT, så abonnerer jeg på det. Når jeg ikke gjør det er det trygt å anta at jeg ikke vil ha BT i postkassen.

Hvor blir dette vanskelig for dere? Hvorfor insisterer dere på å gi meg BT?

Det eneste utfallet av det er at jeg må bruke energi på å røske avisen ut igjennom luken på toppen (gidder ikke å låse opp postkassen bare for BT) og så ta en ekstra stopp innom papirbosset før jeg kan komme meg inn. Jeg har nok papirboss , jeg trenger ikke BT i tillegg. Jeg fyrer ikke engang i ovnen med den.

Det er mulig dere tror dere gjør meg en tjeneste, men i realiteten gjør dere meg bare sur. Jeg kunne vært voksen og tatt denne diskusjonen på Facebook-siden deres, men siden dere har lukket den for innlegg får dere godta at det skjer her.

Det er sånn rosabloggerene gjør det. De har flere lesere enn BT. Det må svi litt, heh?

Slutt å gi meg BT, så slipper jeg å bli ufin. Det er et overtramp mot min rett til å bestemme selv om jeg vil bruke tid på å hive BT i bosset eller ikke.

comment 0

Kjære BT.


Om jeg ønsker meg at postkassen min blir fylt opp med BT, så abonnerer jeg på det. Når jeg ikke gjør det er det trygt å anta at jeg ikke vil ha BT i postkassen.

Hvor blir dette vanskelig for dere? Hvorfor insisterer dere på å gi meg BT?

Det eneste utfallet av det er at jeg må bruke energi på å røske avisen ut igjennom luken på toppen (gidder ikke å låse opp postkassen bare for BT) og så ta en ekstra stopp innom papirbosset før jeg kan komme meg inn. Jeg har nok papirboss , jeg trenger ikke BT i tillegg. Jeg fyrer ikke engang i ovnen med den.

Det er mulig dere tror dere gjør meg en tjeneste, men i realiteten gjør dere meg bare sur. Jeg kunne vært voksen og tatt denne diskusjonen på Facebook-siden deres, men siden dere har lukket den for innlegg får dere godta at det skjer her.

Det er sånn rosabloggerene gjør det. De har flere lesere enn BT. Det må svi litt, heh?

Slutt å gi meg BT, så slipper jeg å bli ufin. Det er et overtramp mot min rett til å bestemme selv om jeg vil bruke tid på å hive BT i bosset eller ikke.

comment 0

Tilfeldig, I think not.


Denne kofferten ble plukket ut til tilfeldig gjennomgang i sikkerhetskontrollen:

Tilfeldig, liksom! Jeg vedder på at de har plukket ut alle r2-d2 kofferter som ble plassert på båndet i dag. Og med ordene til Ron White, that’s profiling and that’s wrong! (om du ikke har sett denne stand – upen anbefaler jeg å ta en tur på loppemarked på Landås skole i nær fremtid, finne en DVD som heter «blue collar comedy tour» of kjøpe den. Det finnes et eksemplar der, det vet jeg for jeg tvang på dem seks kasser dvd-er og bøker. Eller, bare.. Finne det på YouTube eller noe. Whatever.)

Nuvel, de ble sittende med skjegget i postkassen der ja, det eneste jeg og kofferten min er høye på er oss selv og koffein.

Nå må jeg legge på. Jeg må prøve å fornekte de utrolig creepy animasjonene i Norwegian sin sikkerhetsvideo. Jeg vet at de prøver å se snille og pene ut, men de minner meg mest om noe fra xfiles.

comment 0

No rest for the wicked.


MAMMAAAAAAAAA!

Det skingrende skriket ljomet opp fra første etasje og rev meg brutalt ut av søvnens lune favn.

MAMMAAAAA!

Jeg skvatt opp fra sovende til løpende på under ett sekund, stormet mot trappen og sendte en stille takk til svigermor og svigerfar som hadde ryddet gulvet for duplo (OG vasket gulvene) dagen før. Tråkke på duplo altså, det er en smerte som ikke er overdrevet. Jeg gjorde det på vei til middagsbordet her forleden, jeg hadde tatt feil glass til treåringen og måtte en strafferunde innom kjøkkenet. På vei tilbake tråkket jeg altså godt ned på en duplo-ku, og det var akkurat så vondt at jeg endte opp med å hoppe rundt på en fot i en slags smerte-krigsdans. Treåringen så på med store øyne.

«Dunket du deg, mamma?»
«Nei. Jeg tråkket på duploen til deg og lillebror», sa jeg, litt irritert. Treåringen tenkte seg om i et par sekunder.
«Hasje du sko på deg, mamma? Eg har sko på. Eg kan tråkke på duplo.»

Greit. En-null til treåringen der altså.

MAMMAAAAAA!

Jeg stormet mot soverommet, og forberedte meg på å ta imot krisen. Omgangssyke? Tisset ut sengen? Mareritt? Har noen skadet seg? Jeg kom meg inn på soverommet og bort til sengen til treåringen. Hun satt oppreist, jeg så omrisset hennes i mørket. Godt tegn? Dårlig tegn? Hun kikket mot meg.

«Mamma, det kom snott.»

Jeg pustet ut. Snott. Ingen har dødd, ingen har skadet seg, men treåringen har snott. Jaja. Jeg antar det er på tide å stå opp da?

«BDÆÆÆÆ» kom det fra sprinkelsengen, og vi vet alle hva det betyr. OPP OG STÅ OG GI MEG EN SKIVE ELLERS RAKNER DET FOR MEG.

Lillebror ja. Han liker å putte duplo han. Putte det igjennom sprinklene til porten i trappen. Putte det under gelenderet. Putte det inn i håndtakene i til skuffene på kjøkkenet, de passer perfekt der. Og om man går tom for steder å putte duplo, så finnes det alltids nødløsninger.

DSC_0036.JPG

Munnen til mamma, for eksempel. Man får ikke mer gøy enn man lager selv.