Det ser ut til at å lese til eksamen sendte den stakkars hjernen min rett på randen av hva den kunne mestre. Den har tenkt og lært og pugget, og nå tror jeg ikke det er så veldig mye kapasitet igjen i den. Og så bestemte jeg meg for å bake eplekake.
Jeg var en stund ganske sint på oppskriften. «Rør sukker og smør hvitt», stod det, men det ble ikke noen røre av det. Det ble en seig deig, og de to spiseskjeene med melk som skulle oppi var ikke nok til å forandre på det. Jeg klandret oppskriften og den IDIOTEN som hadde lagt ut en teit oppskrift, sannsynligvis bare for å ødelegge dagen min. Men kake skulle det være, så jeg gjorde mitt aller beste for å trykke wannabe-røren langs bunnen i kakeformen min. Det var på langt nær nok til å fylle den, det så bare kjipt ut. Jeg bestemte meg for at en dobbel oppskrift var det som skulle til for å bøte på elendigheten, så jeg masjerte bort til kjøleskapet for å finne ingredienser. Og fikk øye på pakken med egg jeg kjøpte i dag. Hvorfor det igjen? Jo, jeg skulle bake, sånn var det. Men.. Jeg hadde jo ikke hatt noen egg i røren…
Ah hah! Det forklarte jo en ting eller to. Røren ble skrapt opp fra bunnen av formen og over i bollen, egg ble rørt inn og plutselig så alt mye bedre ut – selv om ingrediensene var blandet inn i feil rekkefølge. Men det var fortsatt litt lite av det.. Dobbel oppskrift! Og denne gangen skulle jeg i alle fall ikke glemme eggene! Jeg kjørte i gang kjøkkenmaskinen igjen, hadde opp i smør og sukker og hentet et egg. Kakket det i kanten på bollen – og slapp hele driten oppi bollen hvor vispen fortsatt gikk for harde livet. Og så snudde jeg meg mot veggen og skallet pannen i den et par ganger.
If at first you don’t succeed.. Da jeg var ferdig med mitt lille mentale sammenbrudd stoppet jeg kjøkkenmaskinen, kastet innholdet og startet på nytt igjen – og denne gangen kjørte jeg det så idiotsikkert som bare mulig. Og det gikk bra. Men nå er jeg så sliten at jeg bare har lyst til å legge meg igjen og vente på våren. Da er det jammen godt å vite at det venter en eksamen til i november, er det ikke? Ikke en helt ny en altså, jeg syns den vi akkurat hadde var så morsom at jeg har lyst til å ta den om igjen, jeg.