comment 0

Kan man gå seg bort i Bergensfjellene?


Plutselig var det mørkt. Vi hadde jo innsett at det var en mulighet for det da vi la ut på tur i sekstiden, men vi hadde tenkt at hodelyktene våre skulle fikse den biffen. De gjorde det på et vis, men kanskje ikke like mye som solen. Og plutselig var det veldig mørk skog på alle kanter, og ingen av oss var helt sikre på hvor stien var eller hvilken retning som var den generelt riktige. Jeg lot lykten min sveipe over skogkanten igjen, og frøs til da den plutselig traff en mørk skygge og to lysende, gule øyne. Troll?? Et lettet sukk, troll har ikke for vane å springe mot deg for å tigge godbiter. Tror jeg. Sant å si har jeg ingen erfaringer å bygge den teorien på, men jeg tror jeg kan foreta en kvalifisert gjetning.

Så var spørsmålet; er det faktisk mulig å gå seg bort i byfjellene? Jeg har hittil vært fast bestemt på at det ikke er mulig, men jeg må si jeg vurderte å endre den teorien da stien vi til slutt fant endte i et bratt stup rett ned. Godt vi hadde hodelyktene og oppdaget det før vi gikk utfor og ikke litt etterpå. Jeg har nok med å holde meg på beina i vanlige bakker jeg, så jeg ser ikke for meg at jeg skulle gjøre det bedre utfor et stup liksom. Nuvel, vi gikk litt tilbake igjen og fant en ny sti å prøve oss på – eller muligens et bekkefar. Det er ikke godt å si, men den gikk i alle fall i omtrentlig riktig retning og det var godt nok for oss.

Vi kom oss ned. Jeg hadde omtrent 467 nestenulykker da våte støvler ble plassert på våte røtter i skarp nedoverbakke, noe som nesten resulterte i det Wipeout ville kalt «epic faceplants»- men jeg har jo tross alt maaaange års erfaring i rask omstokking av føtter for å unngå å lande i steinrøyser med ansiktet først, så det holdt seg til nestenulykker. Jeg er fortsatt litt imponert over å ha kommet såpass langt i livet som en klossmajor av dimensjoner med kun to brister i ribbeina og to blå tær som hovedsummen av skader.

Svaret på spørsmålet er nei. Det ER ikke mulig å gå seg bort i Bergensfjellene. Det er mulig at du har en periode med mild forvirring og at du kanskje ender opp et litt annet sted enn du hadde tenkt, og at det blir firetimerstur i steden for to – men jeg vil våge å påstå at bortevekk blir du bare ikke. I så fall er det vel kanskje en viss evolusjonsmessig mening med det…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s