comment 0

Peanutbutter oreo ice cream pie.


Navnet gir løfter om noe syndig søtt som det er vanskelig å få nok av, men smertefullt å spise for mye av. Kaken man har mest lyst til å spise rett ut av formen med en gaffel men som i etterkant gjør at man ligger strak ut på sofaen og lurer på om det  noensinne kommer til å være mulig å reise seg igjen. Og la meg bare si: det var verdt det! Det er fløte, peanøttsmør, oreokjeks og sjokoladesaus i en fantastisk forening som gir en smaksopplevelse ut av en annen verden – og gjør at bukspyttkjertelen må jobbe overtid.

Jeg skal ikke late som om jeg har kommet på denne fantastiske ideen selv, oppskriften fant jeg på en annen blogg hvor framgangsmåten er godt beskrevet og bildene mye bedre enn jeg noensinne hadde fått til. Eller rettere sagt; gidder å lage til. Hvorfor gjøre det om igjen når noen alt har gjort det så bra før meg? Men jeg ser det som min misjon å bringe ordet om denne fantastiske kulinariske oppfinnelse videre, denne søthetens paradis og kalorienes lekeplass.

Det kommer vel kanskje ikke som en bombe at dette er en amerikansk oppskrift. Er det noe de kan der borte, så er det å lage søtt fylt med søtt toppet med søtt liksom. Det du trenger for å lage denne er smør, kremfløte, peanøttsmør, vaniljeekstrakt og to pakker Oreokjeks. Det står «en boks» i oppskriften, men jeg antar at de kommer i forskjellige format her i Norge, for en pakke ville vært alt for lite. Forøvrig følte jeg meg litt vill og gal på lørdagsmorningen og kjøpte Dots istedenfor jeg. Same shit, different names – og billigere! De to siste ingrediensene er litt vanskeligere: Søt kondensert melk og en sjokoladetopping av et merke som ikke finnes i Norge og tydeligvis skal varmes i mikroen. (HVORFOR har vi ikke det her? Det høres jo fantastisk ut! Noen er nødt til å importere det! ) I matbutikken finnes det ikke t kondensert melk, bare kondensert melk. Jeg vet ikke hvor viktig det er for denne oppskriften at man bruker den som er søt – det var i alle fall veldig viktig den gangen jeg skulle lage banan/karamellpai og innholdet i boksen med melk skulle karamelliseres – det skjer ikke med den som ikke er søtet nemlig. Og siden jeg har brent meg på den før tok jeg ingen sjanser – den søte versjonen finnes nemlig i massevis i innvandrersjapper og kan vel best beskrives som døden på boks for diabetikere. Uten å ha sjekket næringsinnholdet vil jeg tippe at brorparten er sukker! Istedenfor sjokoladetoppingen brukte jeg bare vanlig sjokoladesaus, og jeg syns det fungerte bra. Faktisk, dritbra.

Jeg klarte å presse i meg tre stykker. Halvveis i siste stykket innså jeg at jeg angret litt på akkurat det, men siden jeg er selvutnevnt verdensmester i å innta søtsaker kunne jeg jo ikke gi meg der. Men til min store overraskelse var sjokoladeskålen på bordet totalt uinteressant etterpå..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s