I Discworld finnes det en gud for nesten alt. Bakrus, fotvorter, roadkills – som sagt, en gud for alt. Så heldige er vi kanskje ikke her, men det er et lite kjent faktum at det finnes et lite knippe med superhelter som går rundt i gatene nesten som vanlige mennesker, klar til å bruke sine superkrefter der de trengs.

Jeg var på vei til trening sammen med Sambo da jeg hadde mitt første møte med en av dem. Vi hadde gått et stykke, og jeg hadde rukket å bli ganske lei av sekken som var stappfull av treningstøy. Ganske tungt treningstøy også, jeg måtte selvfølgelig velge den treningsformen som innebærer å springe rundt i en tokilos pysj. Uansett, plutselig travet en eldre herremann opp ved siden av meg og smilte vennlig til meg.

«Unnskyld at jeg forstyrrer, men det kunne vært mye lettere for deg å gå!»

Jeg har som kjent et svar i enhver situasjon, jeg glippet litt med øynene mot ham og svarte: «hæh?». Han gjentok nok en gang at det kunne vært lettere for meg og gå, og kommenterte at sekken min hadde veldig lavt tyngdepunkt. Ahaa, ja, det ga jo litt mer mening. Og etter å ha beklaget seg omtrent hundre ganger fordi han forstyrret, så satte han igang med å røske i stroppene på sekken min på den ene siden. Så beklaget han noen ganger til Sambo også før han fortsatte på den andre siden. Og vips, så var sekken plutselig mye mer behagelig å bære på. Vekten lå på et helt annet sted, og jeg kunne sverge på at hele greia bare var mye lettere i tillegg! Jeg snudde meg for å takke ham ordentlig, men han var allerde på vei rundt neste gatehjørne.

Tilbake stod jeg og Sambo, forundret og ydmyke, med vissheten om at livene våre akkurat hadde blitt berørt av en ekte superhelt – vi hadde truffet Korrekt Belastning- mannen!