Det er alltid en fare for uheldige situasjoner når man beveger seg rundt mens man bærer på varm drikke. Det er kanskje noen som føler seg relativt trygge fordi koppen de bærer på har lokk – men det er en illusjon. Lokket begrenser kaffen  i å komme ut (la oss nå bare anta at det er kaffe det er snakk om. Noe annet er irrelevant for meg), javisst, men det hindrer den ikke fullstendig. Kaffen er i konstant bevegelse i koppen, og spesielt når du løfter koppen for å drikke av den. Det skal ikke så veldig brå bevegelser til før den bestemmer seg for å utføre et skjebnesprang ut av det lille hullet man drikker av. Dette skjer som regel rett etter at man har tatt en slurk, selvfølgelig.

I dag fikk jeg kaffe i øyet. Og la meg bare si det med en gang: Øyet er ikke noe godt sted å oppbevare kaffe! Det resulterer bare i at tårene spruter, sikten blir midlertidig vekk og man må foreta en nødstans mens man klorer seg i øyet og forbanner mandager. (Jeg er klar over at det er tirsdag. Men det er ingen som går rundt og forbanner tirsdager, og det at det ikke er mandag gjør ikke at man ikke kan legge skylden på mandagen likevel.) Som om jeg ikke hadde det ille nok fra før ble jeg i neste sekund pågått av personen som gikk bak meg. Hallo! Fortauet var stort nok til oss begge, både på langs og på tvers. Hvorfor skulle du da på død og liv gå så tett opp i hekken på meg at reaksjonstiden din oversteg tilgjengelig bremselengde?

Jeg har flere ganger spasert rundt med kaffeflekker både i ansikt og på klær etter lignende drikkeproblemer. I det siste har jeg forsøkt å analysere situasjonene for å komme fram til en måte å jobbe forebyggende mot kaffeskvetting. Jeg har kommet fram til følgende:

-Jeg kan drikke kaffe hjemme. Da må jeg stå opp ti minutter tidligere, kanskje til og med femten minutter avhengig av hvor varm kaffen er og hvor lang tid den bruker på å oppnå drikkevennelig temperatur. Det høres ikke så mye ut, men tatt i betraktning at tiden man bruker på å sove om morningen har en verdi som er fire ganger høyere enn en hvilken som helst annen tid på dagen vil dette i praksis utgjøre en time mindre søvn. Dermed er denne løsningen uaktuell for meg.

-Jeg kan vente med å drikke kaffen til jeg kommer til skolen. Da er kaffen kald. Jeg hater kald kaffe.

-Jeg kan kjøpe kaffe på skolen. Den smaker mye dårligere enn kaffen jeg lager selv.

Konklusjon: Risikoen for å få kaffe i øyet er det minste ondet. Jeg kan leve med det.