comments 3

Er det intelligent liv i hund?


Dette innlegget er dedikert til mammaen til Ingrid Elina, fordi hun tar seg tid til å trykke «like» på alle innleggene mine og sannsynligvis er min aller største fan. Bortsett fra meg selv.

Jeg lurer ganske ofte på om hundene mine egentlig er intelligente eller om de bare later som de er det innimellom. Ta Gaia for eksempel. Jeg har en gang sett henne lage en skremmende slu plan for å lure et griseøre fra en annen hund. I tillegg lærer hun fort, og av og til er jeg ikke overbevist om at jeg er hjernen av oss. Det varer helt til det kommer mat inn i bildet, eller jeg ralser med en pose av noe slag. (poser kan nemlig inneholde mat inntil det motsatte er bevist). Da går dyret rett fra e=mc^2 til lys på, men ingen hjemme, og den eneste tanken som står i hodet på henne er «GÅ FOT! FÅ ØYEKONTAKT!!». Jeg har aldri egentlig trent på å gå fot med henne, men jeg har trent mye kontakt. Resultatet er at behovet hennes for å få kontakt er så stort at hun helst går fot rett foran meg. Og da går hun fot helt bokstavelig også, det er helt umulig å ikke snuble i noe som såvidt rekker deg til ankelen. I alle fall når det insisterer på å gå rett foran deg.

Men hun er rett individ å snakke med om man trenger å finne en nål i en høystakk! Vel, egentlig ikke, motivasjonen til å finne nålen er nok ikke helt der. Om man vil finne en smule i en høystakk derimot! Jeg kan kaste en liten godbit så langt til skogs jeg bare vil, og Gaia finner den. Systematisk er hun også når hun går til verks. Unix.. Unix løper i en retning hun tror kanskje er riktig. Og leter litt. Og eter en pinne. Der jeg er usikker på nøyaktig hvor intelligent Gaia er, er jeg rimelig sikker på at Unix stod ganske nært han som fant opp kruttet. Da det smalt altså. Greit, hun finner meg alltid om jeg gjemmer meg i skogen (Gaia får panikk og løper i en rett linje hjem igjen. Heh.) og hun har for lenge siden skjønt at hun er akkurat så stor at hun ikke trenger å bry seg om hva hverken Gaia eller nabodachsen Tyrion vil. (Gjett hvilken bokserie naboene mine liker!) Men hun naglet den siste spikeren i kisten til intelligensen sin da hun med stor iver fulgte et spor hun fant langs veien tidligere i dag. Det var sporet til Gaia som lå fem skritt foran i løypen. Flink hund!

3 Comments

  1. Astrid

    Takk…. det var ei ære!! Snuttane dine er herlege. Eg frydar meg over humor, vendingar, språk- og
    ordleik. Du skriv like fantastisk som du strikkar!
    Lukke til med vidare bryllaupsførebuingane…. og graut er godt!
    Helsing Ingrid Elina si mamma.

    • Du måkke si sånt, det er ikke sunt for egoet mitt! Det trenger allerede sin egen stol når vi går ut..

      Fra spøk til alvor, det er skikkelig kjekt å vite at jeg underholder noen! Takk for det:-)

  2. Astrid

    Som den irriterande rettskrivingsfriken eg er, ser eg med skrekk og gru at eg slurva med korrekturlesing før eg sende kommentaren min haltande over fjellet….

    Elles anbefalar eg nye lesarar å leita fram «Møt Velkomstkomitèen» og «Jeg,en trekkhund»!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s