comment 0

Holding out for a hero.. Eller en tannlege om du vil.


Jeg er på jobb en uke i måneden. 1/4 av måneden altså. Riktignok er jeg skikkelig på jobb når jeg er på jobb, med 14-timersskift i syv dager, men likevel har jeg altså fri trekvart måned hver måned. Da skulle man jo tro at sjansen var stor for at ting jeg har interesse av å gjøre faller utenfor akkurat den skarve lille uken jeg er på jobb. Men da tror man altså feil. Folk jeg ikke har sett på lenge strømmer til byen for å si hei, trettiårsdager, konserter, kampsportseminar, obligatorisk skoleskit, vinkvelder, julebord – you name it, jeg tror det aller meste av ting jeg har hatt lyst til å gjøre har kollidert med jobbeuken min siden jeg begynte å jobbe.

Og det slo ikke feil denne gangen heller. På dag to i uken sitter jeg med en sprukket jeksel og lurer på hvor lang tid det tar før sånt noe begynner å gjøre vondt. Ja du hørte meg. Sprukket jeksel. Jeg har ikke den fjerneste anelse hvordan det skjedde, jeg har ikke spiste noe hardt og tyggbart på det jeg kan huske. (Jeg lever på proteinshake og havregryn når jeg jobber. Det sparer tid, og ekstra tid er ekstra søvn!) Jeg er ganske sikker på at tannen var fin i går, men midt på dagen i dag ble jeg plutselig obs på at noe skrapte mot innsiden av munnhulen min.

Kjære karma, jeg trodde vi hadde blitt enige om at jeg var en ålreit person? Eller kanskje det ikke har noe med karma å gjøre. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke har vært host tannlegen siden, hva, 2005 eller noe. Da trakk jeg en visdomstann, og tannlegen avsluttet med å si at siden jeg hadde en sånn liten rakker på andre siden måtte jeg komme tilbake i august. Han spesifiserte ikke hvilken august han mente da, og siden det var så lite gøy å trekke tannen både for meg og for den stakkars lommeboken lot jeg det være et åpent spørsmål.

Som man reder ligger man. Og tannplager pleier å forrente seg ganske greit om man venter for lenge, gjør de ikke? Jeg frykter tanken på hva den modige stakkaren som skal inn og mekke på mine tenner kommer til å finne. Karius, Baktus, gull og grønne skoger og Børge Ousland på tur?

Godt jeg har lagt av litt penger på en sparekonto. Den var egentlig til et annet formål, men vi får heller bare satse på at ingen har noe imot å spise havregrøt i bryllupet vårt. Jeg har nok til kanel også, og salt i såret. Og nå vil jeg gjerne få sitte i en krok og slikke mine sår i fred, takk for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s