comment 0

Ny ide til bok!


Bildet er ærlig og redelig stjålet fra Freia. Om dere blir sinte, vær snille å reager med å kaste sjokolade på meg. Det ville vært den verste straffen jeg kunne fått.

 

Jeg ser at Freia har en slags konkurransegreie nå om dagen ved at de legger billetter av gull i sjokoladene sine, og de heldige som finner dem får lov til å besøke sjokoladefabrikken. Det ga meg bare utrolig mye inspirasjon til en fantastisk bok. Jeg tenkte jeg skulle lufte hovedplottet her, så jeg kan få en tilbakemelding på om jeg er på sporet av noe eller om det bare høres dumt ut.

Jeg ser for meg at fem små barn finner dem. Fire av dem er fra rikere, litt snobbete familier og oppdratt (eller har mangel på oppdragelse, som sådann) til å være skikkelig snørrunger av varierende former. Den femte er liksom «helten» vår, hovedpersonen – en liten gutt fra litt fattigere kår. La oss kalle ham Calle. (pun intended.) Han må spise hjemmelaget mat hver dag og får nesten aldri gå på McDonalds, for det har de ikke råd til. Han bor sammen med foreldrene sine og alle fire besteforeldrene, og de har bare en hjemmehjelp på deling. Uansett, de fire første billettene blir fort funnet, men den siste lar vente på seg. Calle har jo bare råd til en sjokolade i uken, så han tror ikke at han har den store sjansen til å vinne – men selvfølgelig gjør han jo det. Ellers ville det vært litt meningsløst å ha ham med. Og en vakker morgen møtes alle de fem barna utenfor Freia sjokoladefabrikk for å møte det fantastiske sjokolademakergeniet: Walter. Jeg trenger et etternavn med litt schwung i til han, gjerne noe som begynner på W. Wanka eller noe. Walter Wanka! Det høres bra ut.

Og sammen med Walter drar de på en fantastisk reise i sjokoladefabrikken, hvor de finner ut hvordan Walter kommer på å putte mandler og chili i sjokoladen sin, og hvordan Freia fabrikken blir drevet av noen underlige vesner. Svensker, tror jeg, litt som i Ullared. Ikke at jeg ser på det altså. Og snørrungene, som ikke klarer å oppføre seg går en noe usikker framtid i møte inne i fabrikken, mens Calle får et slags vennskapsforhold med Walter, og vi aner en lykkelig slutt på det hele. Walter Wanka er selvfølgelig bare et reklamestunt fra Freia sin side, og får betalt i peanøtter. Det viser seg at han egentlig er en uteligger som de hanket inn fra gaten, og han finner sin redningsmann i Calle. Han får bli med Calle hjem og bo i en pappeske i hagen deres, og snipp snapp snute så var eventyret ute.

Jeg tror virkelig jeg har noe gående her altså! Nuvel. Memo to self i morgen (Siden jeg leser bloggen min hver dag er det et ypperlig sted å skrive huskelapper): Du kan velge å bruke joggesko, eller du kan velge å gå den glatte snarveien. Kombinasjonen fungerer skikkelig dårlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s