Det hender at jeg lurer på hva jeg tenkte på da jeg tenkte at å kombinere full jobb og skole var en god idè. Når både jobben og skolen røsker i oppmerksomheten min er det ikke så mye til overs, og hjemme har den ene bikkja diarè og den andre vil bare løøøøpe. Og plustelig har jeg en stemme i hodet som ler av meg.

«Det er like greit å bare gi opp. Dette klarer du aldri likevel. Slutt med både skolen og jobben med en gang, så sparer du deg ydmykelsen senere. Lev livet igjennom tv’en istedenfor!»

Så, hva gjør man når hverdagen truer med å suge livskraften ut av deg? Her kommer min egen lille overlevelsesguide – the Havku way of dealing with stress!

1. Få panikk. Ta pause. Jobb.
Start hver time med å ha panikk i fem minutter. Kryp under bordet og sitt i fosterstilling mens du sutter på totten og rugger. Hyperventiler om det føles nødvendig. Når fem minutter er gått har du unnagjort den delen. De neste ti minuttene kan du slappe av med en beroligende kopp te.

Når du har gjennomført dette har du fortsatt førtifem minutter igjen av timen til å jobbe effektiv. Gjenta etter behov. På et eller annet tidspunkt vil arbeidsmengden plutselig være mindre.

2. Innbill deg selv at du er en snill gutt/jente.
Gjenta mantraet «Alt ordner seg for snille gutter og jenter» hundre ganger.

3. Vær nøye med kostholdet.
Her har jeg et balansert måltid av kjøttish og karbohydrater. Det inneholder alt du ikke trenger av næringsstoffer i løpet av en dag. (Det er balansert. Jeg sa ikke i hvilken retning.)

4. Skru av tvèn!
Tv stjeler livet ditt! Tv er ondskapens verk! Skru den av! Den skal bare skrues på for å skyte zombier når du virkelig trenger å bli kvitt stress. Eller når du trenger å mosjonere. Eller når du trenger å bytte ut ditt eget liv mot en eller annnen fiktiv person på skjermen. Eller.. Nei, vent litt. Glem det! Skru den av!

5. Tren.
Fysisk fostring har en positiv effekt, både helsemessig og mentalt og blablablabla. I skrivende stund har jeg pakket treningssekken min for å nyte et par timer med brasiliansk jiu jitsu på kvelden. Etter det kommer jeg til å være alt for sliten til å stresse over noe som helst. I tillegg får jeg perspektiv på ting, når jeg ligger i pissvinkel under en person som prøver å lage lungemos av meg virker skolen litt mer overkommelig.

Viktigst av alt: vær en terrier! Ikke slipp taket, eyes on the prize og ikke senk farten! Når du plutselig befinner deg på glatt is er det beste du kan gjøre å bare sette full fart forover. Om du slakker ned eller prøver å snu går du bare på trynet. Om du springer er det eneste du trenger å gjøre å bevege beina i samme hastighet som resten av kroppen. Det er kanskje vanskeligere enn det høres ut som, men det er ikke umulig. Høres bra ut ikke sant? Om du ikke klarer å overføre dette til ditt eget liv, så få panikk en gang til istedenfor. Det er vel omtrent det samme skulle jeg tro.

And when all else fails: Innhaler en hund. Lykke til!