Jeg fikk en oversikt over pensjonssparingen jeg gjorde i den forrige jobben min her foreleden. Det var.. oppløftende nyheter. Jeg har spart rundtom tre tusen kroner totalt, og avkastningen det siste året var på -40 kroner. Jeg er sikker på at det er lurt å spare pensjon altså, men dette? Det virker jo ikke fullt så smart igjen. I den farten blir det ikke mye igjen å feste for når jeg blir pensjonist. Ikke at det var det i utgangspunktet heller. Som det stod i beholdningsoversikten, så skal disse stakkars tre tusen (minus tolv hundre kroner om vi skal trekke fra førti kroner i avkastning hvert år) utbetales over en periode på minimum ti år. Det vil si sånn omtrent atten kroner i måneden det.

Finnes det First Price øl? For i så fall så kan det være at jeg har råd til både en øl og en sjokoladebit for den summen.  Og så får jeg .. tja, samle flasker resten av måneden. Det høres ikke egentlig spesielt morsomt ut. Jeg håper at den jobben jeg har nå har en bedre løsning på det. Men det hadde kanskje ikke vært så dumt å ta noen forhåndsregler likevel? Jeg kunne for eksempel tippet lotto hver uke. På et eller annet tidspunkt må jeg jo vinne, ikke sant? Eller flax-lodd. Eller så kunne jeg begynt å blogge om klærne mine. Men jeg vet ikke hvorfor noen skulle ha lyst til å lese om superundertøy og raggsokker. Og jeg kjenner ikke så mange som har vunnet i lotto heller.

Nei, la oss bare innse det: Når jeg blir pensjonist blir jeg rett og slett bare nødt til å prostituere meg. Med mindre jeg klarer å finne en genial måte å bli millionær på før den tid da. Det går jo an å håpe.