Dagen starter tidlig. Alt for tidlig. Jeg har ikke mye positivt å si om noenting.

Men så står solen opp i hodet mitt og jeg innser at det ikke er dommedag likevel.  Post morgentur/kaffe- livet ser bedre ut!

Jeg kommer til skolen full av pågangsmot og er klar til å redde verden.

Men det er bare så lenge en stakkar kan klare å holde seg engasjert. Halvveis i skoledagen er blodsukkeret på null og hodet er fullt.
Motorpsycho: Nothing to say.
(Jeg fikk ikke lov til å putte inn musikkvideoen deres. Buuh.)

Så er tiden kommet for å pakke treningstøy…

…og satse på at jeg klarer å gi mer enn jeg får.

Og så er dagen mer eller mindre over, og det er leggetid for snille jenter. Pusse tenner, sove, stå opp og gjenta fra toppen.
Med mindre jeg har studiedag selvfølgelig, da utgår alt det andre og hele dagen ser omtrent sånn ut: