(bajspåser er svensk for bæsjeposer. Red. anm. «Red» er altså meg, men det ser mye proffere ut med «Red.» sant det så profft ut?)

Å bruke bajsposer er tilsynelatende en ganske utfordrende affære, siden det er så veldig mange som bare lar være å gjøre det. Det kan være to årsaker til det; enten finnes det veldig mange som faktisk er dummere enn meg her i verden og ikke har forstått hvordan man åpner dem, ellers så er de bare et resulat samfunnet slik det er blitt. Dessertgenerasjonen oppdrar glasurgenerasjonen som igjen oppdrar.. uh, garnityrgenerasjonen? Og siden det ikke finnes en app på iPaden som kan ta opp iPooh’en lar man det bare være. Nuvel, jeg finner meg selv ofte stigmatisert når jeg går med hundene mine, av sinte folk som har tråkket i noen andre sin bajs. Og så vil de gjerne fortelle meg om det, og gjerne gi meg litt av skylden for det siden jeg helt tydelig har hunder. Og står lagelig til, som sådan. Men jeg plukker alltid opp etter mine hunder! Med mindre jeg er midt i svarteste granskævven selvfølgelig, da anser jeg det faktisk som gjødsel. Om en av dem finner på å legge igjen noe midt på stien tar jeg meg tid til å lempe det ut i nærmeste grøft, sånn for syns skyld altså. Men alt som skjer i by og langs vei tar jeg med meg! Som den ansvarlige hundeeier jeg altså helt klart er, vil jeg nå gå igjennom korrekt bruk av bajsposer en gang for alle. Kanskje jeg da kan hjelpe noen av de som ikke helt forstår hvordan det går for seg til å komme ett skritt nærmere neste gang?

Jeg kommer nå bare til å anta at du har fått med deg hvor og hvordan man kjøper bajsposer, og at du har forstått at for å bruke dem må du ha dem med deg når du går ut. Det nest som skjer er at når hunden din setter seg ned for å pynte fortauet så blir du stående. Det er det motsatte av «gå videre». Og så tar du fram bajsposen. Du vil nå se at bajsposen har en åpning i den ene enden. Av og til kan det være vanskelig å åpne posen skikkelig – og da kan det hjelpe å gni på kanten eller fukte fingertuppene. Det gjør at det blir mer friksjon og at det er større sannsynlighet for at kantene glir fra hverandre. Når posen er helt åpen stikker du hånden inn i den slik at posen er tredd utenpå hånden. Så bøyer du deg elegant ned, lukker hånden rundt bajsen (den hånden som har pose utenpå altså! Det er viktig.) og reiser deg opp igjen.

Det neste trinnet varierer litt fra person til person. Noen syns kanskje det er greit å kjenne litt på hvordan det er å stå med en bajs i hånden. Om man plukker den opp fort nok er den gjerne varm enda; varm og myk – litt som et dvaskt håndtrykk. Har du lyst til å klemme litt på den er det altså greit, jeg dømmer ingen. Ellers så kan du gå rett videre til neste trinn: ta tak i kanten av posen og trekk den nedover så den bretter seg av hånden og lukker seg rundt bajsen. Og så knytter du igjen. Det er mange som klarer seg helt fint hittil faktisk. Men du er faktisk ikke ferdig enda, som mange synes å tro! Om du nå slipper posen, for eksempel, eller svinger på armen og så slipper posen så den flyr i en fin bue ned i grøfta eller opp på terassen til naboen – så gjør du det feil! Det er en fin måte å konservere bajsen på, samt å lage mer søppel. Det er det faktisk ingen av oss som ønsker, naturen selv hadde gjerne vært bedre tjent med at du lot det ligge. Sinte, gamle, Olga i 9B er nok ikke enig i akkurat det vil jeg tro, så for nabofredens skyld: Gjør som i Titanic! Never let go! (Og ignorer det faktum at rett etter at damen sier det, slipper hun taket i fyren og sender ham til bunns.)

Greit, på ett tidspunkt kan du gjerne slippe, men ikke før du har hånden din over en søppelkasse. Og for å være helt sikker på at alle har fått med seg hvordan det skal gjøres, har jeg nå tenkte å visualisere det i tillegg:

Ikke kaste i skogen! Selv ikke om du knytter den fast til et tre sånn som luringen her har gjort. Kanskje det er sånn de pynter juletreet hjemme hos seg selv? Det er i så fall en tradisjon jeg i aller høyeste grad vil be om at de ikke påtvinger resten av oss.

Ikke alle kasser langs veien du går er søppelkasser. Noen av dem er altså postkasser – og i de fleste sosiale kretser blir det rynket på nesen av å legge bajsposer i andre sine postkasser. Om du har lyst til å motta post vil jeg ikke anbefale deg å legge den i din egen heller. Så husk: Det holder ikke bare å legge posen i en eller annen kasse; den skal legges i den riktige kassen!

Søppelkassen! (Er du bergenser er dette et  bosspann. Red anm.) Her kan du legge fra deg posen. Du kan også nå gi deg selv en velfortjent klapp på skulderen, springe tre ganger rundt søppelkassen med armene i været og t-skjorten tredd over hodet og gi high-fives til alle som går forbi. Du kan også la det være, men jeg vil egentlig oppfordre alle på det sterkeste til å gjøre akkurat det! Jeg er sikker på at det vil gjøre verden til et bedre sted.