I utgangspunktet skriver jeg dette fordi jeg har begynt å se Walking Dead igjen. (derfor har jeg også begynt å drømme om zombier igjen, men det er en annen sak.) Og det slår meg at denne gruppen med mennesker, som representerer håpet for framtiden, er en gjeng med fåreskaller med ufortjent mye flaks. Det er ikke littegrann realistisk at disse folkene skal ha klart å overleve så lenge. Nå er kanskje ikke selve zombieapokalypsen veldig realistisk i seg selv, men la oss nå for gøy anta at dette er noe som kan skje. Eller har skjedd. Prøv å sette deg inn i det: Verden har plutselig blitt et veldig lite morsomt sted å tilbringe livet på, når som helst og hvor som helst kan du risikere å bli angrepet av daudinger som vil ete deg.

Scenario: Du har overlevd den første katastrofale tiden og drar rundt på rundtur i buss med alle vennene dine for å finne et tilnærmet trygt sted å være. Du har kranglet med vennene dine og er sint. Det er blitt natt. Du velger:
a) Å godta at dere er uenige for nå, verden er et farlig sted og overlevelse avhenger av at alle samarbeider.
b) Å storme avgårde for deg selv, ut i skogen helt alene, selv om du vet at zombiene er mye mer aktive om natten.

Scenario: Dere har funnet personer fra en annen gruppe og krangler med dem over ressurser. Skudd utveksles. Det blir natt (IGJEN) og den andre gruppen velger å flykte stedet da en haug sultne zombier kommer stormende. De etterlater seg en skadet person. Du velger å:
a) Ta med den skadede og stikke, eller la den skadede bli igjen og stikke. Samme det, så lenge det går fort.
b) Krangle lenge om hvor, når, hvordan og hvorfor dere skal ta med dere den skadede, kjefte på alle rundt deg og være uenig i det meste.

Scenario: Dere er ute på tur av ymse grunner, i et område som ser rimelig tomt ut. Men dere har vært i tilsynelatende tomme områder før og det har raskt blitt ganske hårete likevel. Dere er klar over at det ikke egentlig er trygt noen sted. Du velger å:
a) Gjøre det du kom for og komme deg tilbake til gruppen igjen.
b) Starte en krangel, bruke masse tid på å bråke og glemme alt og alle rundt deg, knuse vinduer og tilkalle alle daudinger i mils omkrets.

Det er klart, man overlever ikke lenge om man skal holde på i den stilen. Evolusjonen kan jo ikke ha slått så feil! Men det er tydeligvis den oppfatningen vi har av hvordan livet etter apokalypsen er, for denne serien er ikke alene om å være befolket av idioter. Ta Falling Skies for eksempel, mye samme plottet bare med romvesener isteden for zombier. De løper rundt og kverker alle som er omtrent myndige og tar alle barna til fange. Innimellom kan man se lenkegjenger av barn bli drevet rundt i arbeid, godt bevoktet av sinte romvesner med skumle våpen. Jeg forstår jo selvfølgelig at i det noen ser sin egen unge vil det være utrolig vanskelig å reagere rasjonelt. Men når det begynner å bli en vane at personer springer fram for å hente ut en eller annen og påkaller oppmerksomheten til alle fiendtlige innstilte entiteter i hele området, og setter hele gruppen i fare – da begynner det å bli nok. Jeg for min del tenker at det er her «survival of the fittest» spiller inn. De som klarer å styre seg, trekke seg litt tilbake, komme opp med en god plan og så gjennomføre den – det er DE som overlver.

Men neida. Her skal man bruke masse tid og ressurser på å redde hverandre ut av håpløse situasjoner som burde vært unngått. Det er ikke spennende å se på, det er bare høyst irriterende! Jeg tar meg selv i å heie på romvesnene jeg. Greit, de er kanskje litt brutale i sine metoder, men de er velsignet blottet for drama. Om verden hadde gått så til de grader til Blokksberg har vi ikke tid til drama. De som ikke lærer seg å holde hodet lavt og å samarbeide litt faderlig fort får rett og slett ikke lov til å være med altså!