Min lille niese fyller to år, og Sambo og jeg satte oss på et fly til Østlandet for å se hvordan en toåring ser ut. På Østlandet var det sol. Det er det skumleste jeg har sett siden naboen min moonet meg fra vinduet, og vi valgte å gjemme oss inne bare sånn i tilfelle det skulle være dommedag. Jeg vil nemlig gjerne overleve dommedag, for jeg har meldt meg på facebook-eventen «post-apokalyptisk boller og brus» og jeg tror det er bindende påmelding.

Uansett, det er ganske kjekt å være i barnebursdag. Da er nemlig jeg aller størst og sterkest og har de lengste armene, og det gjør lekefordelingen veldig mye lettere.

Dessverre var jeg dog ikke søtest. Det er liksom vanskelig å overgå ei lita, blond jente med store, blå øyne. Men hvorfor være lite og søt når man kan være stor og spydig? Jeg kompenserte med å lage kaken så søt som jeg bare kunne.

Æ kainn bake! Den var like god som den ser ut som på bildet, og jeg har nå bare slått meg til ro med at jeg ikke lager symmetriske ting. Det er liksom min greie det nå; skjeivt og rart og innmari bra. Og det er alt jeg har å si om den saken.