Lese ferdig den avsindig spennende boken min om Vampiratene.
Ja, du hørte meg! Vampirater. Liksom, vampyrer som også er pirater. Boken har absolutt alt. Pirater som er kjekke, frekke og lystige og ikke minst tapre. Og litt slemme pirater som vi ikke liker. Det er vampyrer som er skumle og har lyst til å ete alle de møter, og det er vampyrer som er mystiske og kjekke og har mest lyst til å sitte i en mørk krok og bare kjenne på smerten ved å være vampyr. Og ikke egentlig ville spise noen, men heller være et offer, ja et offer for sin egen blodtørst. Og selvfølgelig et sett med tvillinger som hovedpersoner hvor han viser seg å bare være født til å bli pirat, mens hun er håpløst fortapt i vår stoiske og heroiske emovamp og bare har lyst til å holde ham i hånden og fortelle ham at alt blir bra til slutt. Og best av alt: Den inneholder ikke et kløyva ord om hverken rehabilitering, juss eller sosiologi.

Kikke på solen med et annet perspektiv.
Jeg vil altså gjerne skifte fra å se på den igjennom den støvete og skitne vindusruten min til noe annet. Aller helst fra utsiden av enhver bygning. Kanskje med orkesterplass ved et kafèbord, hvor det tilfeldigvis står en halvliter Hansa og en sjokoladekake. Og en is.

Spille bubbleshoot på telefonen min.
Hvorfor lastet jeg ned det igjen? Jeg har jo ikke noe kontrollert forhold til boblespill. Det er noe med fargene.. og lydene.. og.. Må.. Spille..bubbleshoot.. Jeg har innerst inne en lei følelse av at det spillet står i fare for å spise hele Bachelorgraden min, livet mitt, vennene mine og jobben min. Litt på samme måte som uendelige timer med Tetris stakk av med barndommen min og spar dame okkuperte ungdomstiden min. Oh, og her må Chicken Invaders få en honorable mention! Det er litt som Space Invaders, bare med kyllinger i stedet for romskip. Advarsel: kan resultere i sliten space-bar og senebetennelse. Når jeg tenker meg om burde jeg bare ikke hatt rett på tilgang til enkle, fargerike spill med lystige melodier. Jeg er ikke voksen nok til å takle det!

Chicken Invaders, christmas edition. Speak softly and carry a big pan!

Nuvel. Det har seg nå engang sånn at denne listen her også inngår i listen over ting jeg ikke har lyst til å gjøre istedenfor å få meg en utdannelse. Så det er bare å sette livet og sola og isen og ølen på pause, og hive seg tilbake i oppgavemodus. Sannsynligvis er nok solkvoten i Bergen brukt opp for i år når jeg endelig er ferdig, men jeg vil heller trø livet med regn i håret og bredere horisonter enn å bare være innmari god i bubble shoot.