Det er underlig hvor mye bedre verden ser ut på denne siden av helgen. To av tre eksamensoppgaver er så godt som ferdig, og overraskende nok ble samtidig søvnproblemene mine mirkauløst borte. Man skulle nesten tro at det hadde en sammenheng. Men det høres jo fjollete ut. I tillegg har Bergen slått til med en helg full av sol, sol og litt mer sol – og selv om jeg satt inne med laptopen i fanget og forsøkte å finne noe fornuftig å si om sosiologi kunne jeg fortsatt nyte det i korte trekk når jeg stakk nesen ut. Sol er uansett en mye bedre utsikt enn regn.

I dag har det begynt å skye over igjen, men det er fortsatt oppholdsvær – og det er hovedsaken. Jeg trenger liksom ikke sol til enhver tid, jeg trenger bare at det ikke pissregner hele tiden! Men nå er det glemt. Tre soldager og to eksamensoppgaver er vitamininnsprøytning nok, og det skal mye til  før jeg hater verden like mye som jeg gjorde før helgen. Bergen er kanskje frustrerende til tider, men byen er jommen flink til å få deg til å glemme igjen! Og nå kan det bare begynne å regne igjen egentlig, jeg har fått morgenturen min i vårtemperatur med fuglekvitter og full pakke. Til og med helt lyst! Trodde aldri jeg skulle si det, men det der med å stille klokka var jammen en god idè.

Nuvel, sjarmøretappen er fortsatt igjen. Forhåpentligvis er det hele over i dag, og da er det eneste jeg behøver å ta stilling til hvorvidt jeg virkelig ville kledd blått hår eller ikke. Jepp, jeg har sett the Hunger Games, og nå har jeg lyst på blå hestehale akkurat sånn som han duden i filmen hadde!