De mest oppvakte rundt meg vil gjerne ha fått med seg at det er eksamensinnlevering på gang, fordi jeg har gnålt om det i hvert våkne sekund de siste to ukene. I alle fall, når skolen min sier «levering», så mener de det skikkelig bokstavelig. Kort fortalt har vi skrevet to gruppeoppgaver på 5000 og 3000 ord (og er fortsatt i stand til å spise middag med hverandre mens vi smiler og ler) og en solooppgave på 1800 ord. Til sammen utgjorde det trettiåtte sider. Og så har vi innleveringsdelen da. Skolen min trekker ut en oppgave som de vil ha inn, og vi velger selv en oppgave vi vil levere inn. Vi skal altså levere to av tre. Men skolen er jo nødt til å forsikre seg om at vi virkelig har skrevet alle tre, selv om de trekker sin oppgave samme dagen som vi skal levere inn og vi ikke har mulighet til å vite hvilken det er. Nuvel. Så i dag leverte vi altså alle oppgavene i papirformat inn så skolen kunne se at de fysisk eksisterer. I morgen skal vi levere tre eksemplarer av to oppgaver – nok en gang i papirform. Jeg stemmer for elektroniske innleveringer altså, papirutgaver er bare så 1990! Men sånn er det nå en gang. Jeg for min del jobber i morgen, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å skrive ut tre eksemplarer av all oppgavene. Bare det utgjør 114 sider.
Jeg valgte å komplisere prosessen ytterligere. Jeg kjører Ubuntu og OpenOffice for alle pengene (noe som er helt greit siden det er gratis), men det er det ikke så mange andre som gjør. Og det viser seg at når man åpner opp word-dokumenter i OpenOffice så blir det akkurat nok føkka til at det ikke fungerer. (Om alle bare hadde gjort som meg så hadde det ikke vært et problem, og alle ville vært litt rikere. Bare for å ha sagt det.) Å skrive ting ut på skolen koster mer enn å skrive ut hjemme – og i alle fall mye mer enn å skrive det ut hos naboen! Så det gjorde jeg da. 152 sider til sammen. Og så oppdaget jeg at alle kandidatnummerene er feil. Jeg hadde ikke samvittighet til å syte meg til mer blekk og papir fra min snille nabo. Så jeg gjorde det jeg skulle ha gjort hele veien, fikk det konvertert til PDF og så var det problemet løst i alle fall! Og så var jeg klar for å skrive ut trettiåtte sider til… På de siste sidene ropte printeren min på nåde og mer blekk, men ut kom nå skiten. Og om alle er like effektive som meg så er det nå 70 studenter som har skrevet ut mellom 150 og 200 sider bare for denne eksamenen. Det må da minst utgjøre et lite bjørketre.
Vi får heller bare satse på at det var ei spesielt irriterende bjørk som skygget for utsikten til alle og plaget masse pollenallergiske stakkarer.
Hovedsaken? Ferdig, done, finito og hurra for påskeferie! (som jeg skal jobbe størsteparten av, men drit nå i det.)