comment 0

Nå vokser det jammen mye rart i skævven!


Jeg tar meg en liten ukes pause fra skogen min for å gå på jobb, og hva skjer i mellomtiden? Det vokser opp et helt tre. Av skrapmetall faktisk, midt på bålplassen som er rett ved den fjellsiden som har blitt tagget på. Naboen min sa det vi begge tenkte da vi så den taggingen forresten: «Er det noen som har tagget i skogen min?!?» Nuvel, skrottre altså.

Det har ligget mye drit rundtom der oppe, det har jeg visst ganske lenge. Folk er rare altså, isteden for å lempe det på en bil og kjøre det til fyllingen (søppelfyllingen altså, ikke Fyllingsdalen. There’s a difference.) velger man i stedet for å dra med seg alt langt opp i skævven hvor ingen bil kommer til. Kanskje fysisk fostring var et aspekt? I alle fall, plutselig en dag var det mye mindre skrot, og i et hjørne av bålplassen var det vokst opp en liten hytte. Det synes jeg faktisk var ganske sjarmerende, det så så hjemmekoselig ut. Ikke at det er den standarden jeg har til vanlig altså, men om verden gikk under ville jeg bodd i en hytte i skogen. Helst laget av pepperkaker, men man tar vel det man har!

Nå er hytta vekk, og isteden .. ja. Jeg antar at det er kunst, jeg har aldri forstått meg på det egentlig. Det ligner jo litt på den skrapmetallkunsten som er ved Lille Lungårdsvann, gjør det ikke? Jeg savner hytta jeg, jeg synes den var så søt. Men treet er jo kunstferdig laget da, med rustne spader og.. sko.

Det er alltid litt imponerende at noen faktisk klarer å glemme sko. En ting er undertøy liksom. Vi fant alltid en god del undertøy rundtom etter stengetid da jeg jobbet som dørvakt, men vi fant også sko av og til. Og det må jeg si, om du ikke merker at du går rundt uten sko er det ganske stor sannsynlighet for at du er overstadig beruset.

Det rare med alle disse kreasjonene i skogen min er at jeg liksom aldri ser dem som lager det til. Og jeg er jo der hver dag! Riktignok mellom halv syv og halv åtte for det meste, kanskje det er i sieastaen til byggemannskapet?

Hvem det nå enn er, så er jeg i alle fall takknemlig for at han/hun/den/det la igjen frokost til meg i dag.

Potetbiter og en slant cola, pent lagt opp på en stein. Breakfast of the Champions. La uken begynne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s