Jeg har min egen jukebox i hodet. Jeg har nesten til enhver tid et eget soundtrack til alt jeg gjør, og jeg trives med det. Dessverre hender det ganske ofte at en sang setter seg fast i en endeløs løkke oppi der, og det går ikke bare utover meg. Det pleier å ende med at sangen tvinger seg ut igjennom munnen, og jeg blir gående å synge på akkurat den sangen lenge nok til at det går verden rundt meg litt på nervene tror jeg. For å gjøre saken enda bedre er det nesten alltid bare en spesiell strofe av den ulykksalige sangen jeg synger på også.

I offentlige sammenhenger høres ikke dette ut som et alvorlig problem, annet enn at noen kanskje synes jeg er litt rar. Men jeg er litt rar også, så det må være greit. Men det kan definitivt bli et problem om det er feil sang og feil strofe som har slått rot. I går spilte Sambo en sang av Stian Carstensen for meg med den kjekke tittelen «Moss fisk og sexleketøy».

Og gjett hva jeg gikk og sang på resten av dagen? «Moss fisk og sexleketøy, ridepisk og hellefisk og dildoer uten støy».. Når jeg først har begynt er det nesten umulig å stoppe. Dette kombinert med første mai og strålende sol i sentrum og en hel masse folk som har lyst til å nyte is sammen med barna sine er bare ikke heldig altså. Ikke kaffe og kake sammen med svogers og tre barn under ti år heller. Det ble ganske anstrengende til tider, strofen ville ut og jeg måtte jobbe som en helt for å holde den inne. Jeg klarte det også, for det meste. Men takk til Stian Carstensen, jeg hadde ikke nok utfordringer i hverdagen fra før!

On a sidenote: Den ene nevøen min hadde anskaffet seg et nytt kjæledyr; en kjøttetende plante. Jeg spår at den kommer til å vokse seg stor på rekordtid, og at det blir hardt å være insekt i nærheten av han i overkommelig framtid! Det er nemlig skikkelig gøy å mate den.

Takk til makken som ga sitt liv for vår underholdning. Det vil ikke bli glemt!