I helgen som var hadde vi treningsseminar med Eduardo Rios fra Frontline i Oslo, også kjent som Teta. Vi syntes det var på tide, det var jo bare to uker siden sist vi hadde besøk liksom! Det var ikke slitsomt i det hele tatt. Vi startet klokken to lørdag og holdt på i rundtom fire-fem timer, og da jeg kom tilbake klokken to på søndag hadde jeg mest lyst til å legge meg i en krok for å sove. Men verden redder seg jo ikke av seg selv, så noen soving ble det altså ikke.

Men gøy var det altså, Teta fokuserte på teknikker rundt halfguard denne gangen, og det er alltid kjekt å få med seg. Halfguard vil si at den som ligger på bunnen har fanget beinet til motstanderen med sine bein, omtrent sånn som dette:

Herfra har man en del valg muligheter om man ligger på bunnen; man kan sweepe, prøve å få full guard (ved at man får løs den ene foten slik at man fester beina rundt livet til mostanderen istedenfor) eller få panikk. Jeg har testet ut fosterstilling og totten i munnen noen ganger, men det viser seg å ikke fungere fullt så bra. Det har aldri endt godt på noen som helst måte for min del, så jeg vil ikke anbefale det.

Etter noen timer med teknikktrening var det mange trøtte hoder som gravde fram en matbit og tok pause. Vi ser på pausen som en tid for stille refleksjon, hvor vi forsøker å ta innover oss livets alvor.

Det er ikke alltid vellykket. Men vi er innmari glad i bananer, så jeg tror det går bra likevel. Gult er jo kult!

Etter at vi var ferdige med teknikkdelen var det tid for sparring. Sparring er for det meste lek og moro, men noen synes kanskje at det er litt gøyere enn andre.

Jeg er sikker på at det er et godt karaktertrekk at man ser så fornøyd ut mens man sloss. Det er ikke urovekkende i det hele tatt. Nuvel, jeg tok jo et bilde eller to i løpet av seminaret, og siden et bilde sier mer enn tusen ord er det like greit å bare la dem gjøre jobben selv.

Og så begynte svartbeltene å sparre. Det blir liv av sånt, jeg må si: Blackbelts sparr in mysterious ways!

Men det er det jammen flere som gjør også… Det er helt sikkert normalt. Noen tar i bruk alternative hjelpemidler som for eksempel speil.

Det er ikke alltid like lett å forstå hva alle holder på med her inne. Men jeg er helt sikker på at det er en plan bak det aller meste.

Og når enden er god er allting godt, ved slutten av seminaret hadde vi plutselig to nye blåbelter i klubben!

Grattis begge to, det var vel fortjent! Og nå må det bli et par uker til neste seminar igjen, jeg er nødt til å legge hjernen min på lading en god stund før den er klar til å ta imot mer. Takk for en knallkul helg, Teta! Gleder meg allerede til neste gang.