Denne helgen pakket vi hunder, hundesnop, varme klær og blide fjes til aktivitetshelg hos Trude og Morten som en gang i tiden laget Gaia. I tillegg til sheltieoppdrett driver de med agility på høyt nivå, og denne helgen tok de seg tid til å trykke litt lærdom inn i hodene på en fornøyd gjeng. Sheltietreff, kenneltreff- det var altså en hel haug sånne:

Ooooog en sånn en:

Det gjorde ikke Unix noe. Unix har jo vokst opp med en sheltie, og vi er rimelig sikre på at hun tror at det er det hun er. Hun blir overlykkelig hver gang hun treffer sheltier, og syns alt som er stort og mørkt med skjegg er skummelt. Hun forstår ikke helt hvorfor alle de andre sheltiene ikke liker henne så godt, stakkar, det er ikke så lett når man er en bouvier-sheltie og ikke en sheltie-sheltie.

Agility er i grunnen ganske gøy. Hundene synes det og menneskene deres synes det, selv om det innebærer mye løping og veiving og, verst av alt; tenking. Plassering, kryssing, hvordan i all verden får man hunden til å gå hit og ikke dit og hvordan unngår jeg å snuble i meg selv? Og plutselig bare klaffer alt, og solen skinner og alle hjerter gleder seg.

For at vi ikke skulle slite ut hundene fullstendig var det lagt inn noen haglskurer og snøstormer med ujevne mellomrom, som gjorde at vi bare var nødt til å trekke inn i partyteltet og spise kake. Jeg klager ikke, det viser seg nemlig at det å lage ostekake ut av sjokoladephiladelphia og jordbærgelè ikke er det dummeste jeg noensinne har gjort!

Gaia har løpt en del agility før, og enda hun ikke har vært på en bane på ett års tid var det ikke vanskelig i det hele tatt å plukke det opp igjen. Unix har bare såvidt vært borti dette underlige fenomenet, men det tok henne ikke veldig lang tid å finne ut at hun var med på leken.

Jeg var fornøyd med at hun tok noen hopphindre og spasert litt over felthindrene, og strålende fornøyd med at jeg klarte å holde følge med Gaia i alle fall mesteparten av tiden. Og så har du noen som trenger litt større utfordringer enn det da, som likegodt tar med seg to om gangen.

Jeg har mer enn nok med å koordinere mine fjorten bein i tillegg til èn hund, så jeg tror ikke jeg skal forsøke det samme. Det ville bare endt i et salig kaos og en haug av hindre og hunder.

Helgen ble avsluttet med grilling, kake og enda litt mer kake. Og mens menneskene spiste om kapp drev hunder med det hunder gjør aller best; løping og bjeffing.

Kan ikke fatte at sheltiene synes den der ser rar ut altså. Den er jo bare bittelitt større enn dem, og har skjegget plassert i ansiktet i steden for i rompa. Nesten helt lik jo! Uansett, det aller gøyeste med det hele er at begge hundene nå er totalt slått ut, og sikkert kommer til å være slitne i et par dager eller noe. Det tar på mentalt å skulle forholde seg til så mye rart på en gang. Sant å si er jeg ganske sliten selv også, men jeg vet ikke om det er fordi jeg er sliten på ordentlig eller om det er fordi jeg sitter med beina i kors og puster inn duften av skikkelig sure sokker. Hvem trenger alkohol liksom, det holder lenge med å være våt på beina i en dags tid!

Og snipp snapp snute, så var helgen ute, og det er bare å glede seg til å ta fatt på eksamenslesing igjen. Jeg velger å være optimist; det er ikke så alt for lenge til sommerferien!