I blokken nedenfor oss bor det et par som har en katt som heter Alf. Dette vet jeg fordi jeg pleier å gå forbi stuevinduet deres på vei til skogen, og da ligger Alf i vinduet. Etter at Unix sprang bort til vinduet og stanget hodet i det tre morninger på rad begynte de å ha rullegardinet nede på den tiden. Uansett, hver morgen i syvtiden står han utenfor og roper på Alf. Av og til plystrer han. Det høres ikke ut som om Alf bryr seg om det i det hele tatt, men jeg antar at det er verdt forsøket. I alle fall for ham, hun er aldri ute for å rope på Alf. Vi kan anta at a) hun liker ikke egentlig Alf og håper at han dag ikke kommer tilbake igjen, eller b) hun er B-menneske og orker ikke å stå opp tidsnok til å rope på ham.

To blokker nedenfor oss bor Aftershavemannen. Jeg har aldri sett ham, men jeg har ofte luktet ham både i heisen og i trappene. Det er ikke mulig å vite om det er lenge siden han har vært der, men han er i alle fall glad i aftershave! I vår egen blokk bor Parfymedamen. Jeg har aldri sett henne heller. Men en dag luktet vi Aftershavemannen i vår blokk. Jeg la sammen to og to og fikk en het affære mellom de to mest velduftende personene i dette borettslaget. Det er jo logisk! De har rett og slett snust seg fram til hverandre!

Rett over oss bor det et par som liker å ha en fest nå og da. De virker hyggelige når vi treffer dem i gangen, og festene deres er ikke egentlig et problem. Riktignok har de forferdelig musikksmak (fra vårt synspunkt i alle fall), og gjestene deres har en forkjærlighet for å synge høyt og skingrende og trampe i gulvet. Men de drar alltid til byen i tolv-halv ett-tiden, så det gjør ikke egentlig noe. Problemet dukker først opp når de kommer hjem i fire-femtiden. Tydeligvis tåler de ikke alkohol, for kranglene de har på den tiden vekker oss faktisk urovekkende ofte. Ting knaser i veggene, det skrikes, hyles og grines og dører slamres. Av og til hører vi til og med hva de krangler om. Jeg tror ikke de vet hvor lydt det er når det er helt stille i blokken.

Sånt pleier jeg å flire over for meg selv. Jeg synes det er festlig at jeg vet disse smådetaljene om folk uten at de tenker over at de har fortalt meg det. Og så begynte jeg å tenke over hva folk vet om oss, egentlig. Det kan da umulig være så mye, vi er da stille og rolige vi. For det meste. Riktignok uler Unix hver gang hun er sulten, og Gaia bjeffer hver gang vi klemmer hverandre. Og når hun leker. Og .. ja, hun bjeffer. Unix bjeffer på tusser og troll når vi lufter henne om kvelden, så de vet nok ganske sikkert at det befinner seg hunder her. Og avhengig av hvor lydt det egentlig er oppover i blokken kan det godt være at de er klar over at jeg liker å synge av full hals når jeg er på badet. I alle fall en etasje opp, kanskje to. Det er også stor sannsynlighet for at de over oss vet når noen Sambo heier på vinner i MMA-kamper, for det går aldri stille for seg. Eller rettere sagt, de vet at han blir skikkelig glad for noe med ujevne mellomrom. Det må jo være bra?

Dette er gledene ved å bo i en boks med folk både over, under og ved siden av seg. Det som er bra er at du er aldri alene når du bor sånn, men det som ikke er fullt så bra er at du er aldri alene når du bor sånn..