comment 0

Det var en spennende dag for Havku.


Jeg kom, jeg så, jeg skaut vennene mine med maling. Det var fantastisk.

Jeg ble hentet relativt tidlig på dagen til en gigantisk frokost akkompagnert av sjampis, tequila og kaffe. Normalt ville dette hintet om en veldig kort dag for min del, jeg pleier å måtte legge meg rimelig fort om jeg begynner å shotte. Men heldigvis hadde arrangørene tatt hensyn til det, og de neste postene innebar helt andre ting enn alkohol: Gønnere og karuseller. Tenk at det er en paintball-bane midt i byen, et steinkast fra der jeg bodde før! Jeg hadde ingen anelse om det jeg, før jeg ble dratt med til en gitterport som førte rett inn i fjellveggen. (Inngangen der pleide å være bajseplassen til hundene når vi bodde der, heh. Jeg hadde ingen anelse om at det faktisk skjedde noe der inne!) Banen i seg selv lignet til forveksling på noen av kampanjene i Left 4 Dead, med ødelagte biler og campingvogner og bilde og heldigvis ingen zombier. Bare et lag av illsinte motstandere i oransje kjeledresser, og det er ikke fullt så skummelt. Mitt lag ble fullstendig gruset. Men det var fordi de andre var mye bedre enn oss! Og jeg fikk ligge inne i en campingvogn og leke snikskytter. Jeg har alltid hatt lyst til det.

Jeg fikk kjøre karuseller også. Jeg har ikke vært på tivoli på ganske lenge og det var jammen på tide! Vi startet ut med å ta karusellen som gikk opp ned og rundt og rundt langt oppe i lufta, fortsatte på radiobiler og endte opp i tekoppene. Jeg vet ikke om tekoppmannen så at vi var et utdrikningslag og derfor ga oss en litt lengre og røffere tur enn vanlig, eller om vi bare så vannvittig tøffe ut. Det viste seg i alle fall å ikke stemme, da turen var over var hele utdrikningslaget så svimle og kvalme at pariserhjulet etterpå ble en utfordring. På tide med mat!

Vi hadde uansett loppet tivoliet for alle premiene som var verdt å få med seg. Bortsett fra den store tokilos melkesjokoladen da, men det var kanskje like greit. Jeg tror ikke det hadde endt bra.

Det var mat. Jeg har venner som kan lage sinnsykt god mat, i sinnsykt store mengder. Mett fikk en helt ny betydning helt plutselig. Og det var FØR desserten.

Yummy yummy yummy I got love in my tummy!

Og da jeg traff sengen en gang i firetiden hadde jeg bare en tanke i hodet: EN GANG TIL!! Vi snakkes til reunion om et halvt års tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s