Jeg skulle kjøpe sjampo. Jeg gjør det av og til. Denne gangen fant jeg en som var fin og rød og luktet jordbær, og var lykkelig. Etter å ha betalt for den tok jeg en nærmere sniff og innså at det ikke var helt jordbær det luktet, men jeg bekymret meg ikke. Ikke da. Jeg ble ikke bekymret før jeg satte dem fra meg i gangen et kvarters tid og hele gangen luktet My Little Pony, uten at jeg hadde åpnet dem engang. Jeg turte faktisk ikke åpne dem på noen dager, i tilfelle jeg skulle bli forvandlet til en svært feminin leke ved bruk – og det hadde jeg ikke spesielt lyst til. Men det viste seg å gå bra. Så er spørsmålet, må man være en svært feminin leke for å bli angrepet av småjenter, eller holder det å lukte som en? Småjenter er skumle. Og kanskje jeg har sett for mange skrekkfilmer.

Men der reflekterte jeg i alle fall. Så veldig mye refleksjon var det ikke inne i bildet da Sambo ringte meg og jeg svarte med å si «HEI! Gjett hva jeg har mellom beina nå!! KAKEPYNT!». Jeg hørte det i dèt jeg sa det.  Det hele var relativt uskyldig, jeg hadde rett og slett vært på posten og hentet en eske med pynten til bryllupskaken vår. Og siden jeg befant meg i en bil akkurat da hadde jeg bare plassert esken mellom beina. Siden det ikke er noen som helst form for filter i hodet mitt var det sånn det kom ut, til høydlydt fnising fra sjåføren i bilen.

Men jeg er ikke den eneste som slipper ut hjernepromper. Min favoritt nå om dagen er følgende utveksling:
-Men.. Tenk på de som koker og spiser flått da!
-Altså, jeg tror vel ikke egentlig det er noen som gjør det?
-Nei. Nei det var snegler jeg tenkte på.

Potatoe, tomatoe! Kanskje denne sommervarmen som plutselig har angrepet oss ble litt for mye for alle og enhver? Det er ikke egentlig så farlig. Det kommer uansett ikke til å vare, her i Bergen har vi snart brukt opp solkvoten for ti år framover.