Den store «svare-på-bryllups-invitasjon»-konkurransen er over og vi har kåret en vinner! Visste ikke at det var en konkurranse sa du? Synd for deg. Vi kunne kanskje ha informert bedre om det, hadde det ikke vært for at vi ikke riktig var klar over det før vi fikk vinnersvaret i posten.

Et postkort på tysk, fra Tyskland, med en kirekruin på (her viser jeg muligens min ignoranse, dette er kanskje en superkjent tysk.. ting. Jeg vet ikke jeg. Looks good!). Hvor kult er ikke det liksom! Hadde jeg vært litt mer goth fortsatt, så ville jeg flyttet hele bryllupet dit. Og i høyden var jeg vel egentlig bare semi-goth. Nuvel. Vi er rimelig sikker på at det står at han kommer. Jeg snakker ikke mye tysk egenlig, det jeg husker av skoletysken strekker seg til «Ich habe es eilig. Mein Buss geht in fünf Minuten!» og honeymoon-preposisjonene. An, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, zwischen(hvordan staves det igjen?) Imponerende, eh? Uansett, jeg vil anta at om det stod at han ikke kom, så hadde han ikke lagt så mye arbeid i det. Reise til Tyskland for å sende svar liksom! I tillegg er dette den aller første posten vi har fått med samme etternavn på, og det er jo litt sånn.. Vel, rart, egentlig!

Gratulerer, Anders! Premien er en ekstrakaffekopp og et valgfritt kakestykke. Riktignok er det kaffe og kake til alle de andre også, forskjellen er at du får vinnerkakestykkene. Det føles godt, gjør det ikke?