comment 0

Du vet at musikkarrieren din er over, del 2


Jeg skrev tidligere et innlegg om at en musikkarriere har nådd et endelig lavmål med intromusikken til barnetv. Det viste seg at jeg tok feil i går da jeg var på blåtur med jobben til Sambo; det finnes faktisk enda et hakk ned på den stigen. Jeg snakker om trubaduren som opptrår på keyboard som et enmannsband og skal underholde på hoteller. Jeg hadde helt glemt at de fantes jeg, men jeg fikk virkelig en påminnelse om det i går. Han kjørte i gang, heftig og begeistret, og rundt bordene fingret folk nervøst med salbøssene og vurderte hvorvidt de ville klare å treffe ham fra der de satt eller ikke.

Klokken ti om kvelden er alt for tidlig for en intens versjon av «Vil du være med meg hjem i natt» altså. Egentlig finnes det aldri noen god tid for den, men jeg kunne godt hatt enda litt høyere promille før den kom. I alle fall når han som sang den hørtes litt ut som om han hadde tenkt å tvinge hele rommet til å bli med hjem i natt. Jeg var litt usikker på om vi kom oss ut igjen derfra, men så gikk han videre over til en dvask versjon av «Whiskey in the Jar» etterpå, og da føltes alt litt bedre. Selv om det var til å grine av når man har hørt Metallica sin versjon.

Vi trodde kanskje at det ikke kunne bli verre derfra, men det var feil. Neste på plakaten var «We don’t need no education». Seriøst, den sangen er ikke ment for et enmannsband hvor all musikken kommer fra et keyboard! Den er ikke ment for å spilles i lett countrystil heller. Hva er det med at hotellene skal ha denne typen underholdning? Kan man ikke enten spante på seg et helt band, eller bare innse at en cd-spiller kanskje bare er lite greit? Det ville fått færre folk til å krysse over til den mørke siden i rent raseri i alle fall. En jukebox, så ser det litt sånn vintage ut også. Men nei. Det skal være enmannsband, ellers er det jo ikke noe gøy. Jeg har hørt at Michale Graves som tidligere var i Misfits har blitt en sånn en. How the mighty has fallen! Jeg ville heller ha sett ham i kassa på Rimi.

Men sånn ellers var blåturen fantastisk. Maten var dødsgod, og vi fikk tilbringe første delen av turen på en båt med sol, reker og øl. Ikke en dårlig måte å starte helgen! Nå om dagen er jeg hektet på en sportsapp som heter Endomono, hvor man kan registrere og spore all trening man gjør med gps (type gåing, sykling, løping), og har en uoffisiell konkurranse med en nabo gående. Jeg vurderte å sette på appen på svømming og la den spore det utover fjorden da vi satt på båten, men sjansen er vel tilstede for at det ikke ville vært helt troverdig.

Etter tre timer søvn var det opp igjen og på flyet til Oslo for å være med på tinget til Norges Kampsportforbund, som skal være på flyplasshotellet. Trøtt? ja. Men jeg er i alle fall ikke underholdningen. Og jeg håper vi slipper å forholde oss til den typen artist i kveld..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s