Jeg har altså trådd inn i de voksnes rekker. Tror vi. Vi har nemlig tenkt den tanken før, og så viste det seg at det ikke stemte. Men har man rundet tredje tiåret er det vel i alle fall nært forestående. Det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre det samme som jeg alltid har gjort, det betyr bare at jeg kan gjøre det med begynnende leddgikt og en splitter ny nespresso kaffemaskin. Ja, for så greie venner har jeg, at de gikk sammen og hanket inn en kaffemaskin som produserer overpriset kaffe til stor jubel. Den er kanskje overpriset. Men den kommer ut av en maskin som blinker med lysene, og alt jeg trenger å gjøre er å trykke på en knapp! Sambo var overstadig av lykke over å endelig ha fått en sånn en i hus. Eller ikke. Denne typen råflotteri har vært gjenstand for mang en diskusjon hjemme hos oss – og jeg ser poengene hans altså. Jeg er til og med enig i dem. Men fornuften styrer ikke hjertets begjær, og mitt hjerte trengte en kaffemaskin. Jeg vet ikke helt når George Clooney kommer trippende, men jeg antar han er rett rundt hjørnet.

Den er så SØT! Til og med Gaia er større enn den.

Det er altså ikke så gale å bli gammel. I alle fall ikke når Sambo i tillegg svelger nok en kamel og sørger for at man kan blogge sitt første innlegg på en iPad 3… Nei, den har ikke Anderoid og er ikke linux-basert, men den er veldig, veldig pen! Akkurat som Sambo.

Nuvel. Takk til alle som tok seg tid til å gi en gammel krok oppmerksomhet på dagen. Nå skal det ETES! Takk for meg.

Follow my blog with Bloglovin