Det er liksom noe eget ved å ta en prøveslurk av hjemmelaget SkiPA (Skitskjegg Pale Ale) tappet rett fra tønnen. Laffen var nemlig ferdig boblet i dag, og vi har midlertidig fått dusjen tilbake. Tomt og stille blir det, men jeg har en følelse av at det ikke blir alt for lenge til Laffen 2 gjør sin entrè i huset. Uansett, det var en spent gjeng som åpnet lokket på gjæringsbøtten.

Så stakk førstemann hodet nedi gjæringsbøtten, og reagerte med å hive seg bakover med en kraftsalve. Det resulterte selvfølgelig i at vi tre andre måtte prøve vi også, til ganske like reaksjoner. Skal hilse og si at det reiv i nesa, hornsalt er for pyser liksom. God smerte. Gooood smerte.. Det var nemlig iblandet den søte duften av IPA, bare litt vel konsentrert. Og så kunne tappingen begynne.

Det så straks mer lovende ut. Og det så enda mer lovende ut da jeg fikk servert den første smaksprøven!

La meg sitere den mest plagsomme reklamen i hele verden: smake godt! Jeg vil ikke si at jeg er sjokkert, for det vil insinuere at jeg ikke hadde tro på prosjektet. Men jeg hadde ikke forventet at det skulle smake så godt! Det er jo ikke helt ferdig enda, men gi det et par uker på flaske, og jeg vil påstå at vi har et produkt vi kan servere i bryllupet. Kanskje. Eller blir det rynket på nesen av å servere himkok i bryllup?

Oh. Riktig. Jeg kom akkurat på at jeg ikke bryr meg. Skål!