Grunnen til at jeg blogger er at jeg liker å spamme folk med mine små anekdoter om alt og ingenting, og det ble fryktelig dyrt å sende alt til alle på sms hele tiden. Og da vi bestemte oss for å gifte oss tenkte jeg for meg selv at dette er jo virkelig et tema som fortjener sin egen blogg! Tenk så mye gøy jeg ville kunne skrive om bryllupsplanlegging liksom, med alt som skjer og alt som går galt!

Det viste seg å være ganske feil. Hittil har forberedelsene gått som følger: Vi forlovet oss (yay)og bestilte vielse helt fullstendig smertefritt. Så fant vi et lokale til festen, en flink kokk og en dyktig fotograf – alt innen for vennekretsen. Bortsett fra lokalet da, jeg er ikke personlig venn med veldig mange fotografer. Ikke vielsen heller når jeg tenker meg om, det er visst bare fotografen og kokken som kommer fra vennekretsen. Men det holder det! Og så glemte vi vekk hele skiten en stund. Og så laget vi ønskeliste. Whooo. Det var ikke så mye å si om det, annet at vi tråkket i skjørtet på en gesjeftig jente i flere timer på Tilbords. Hun viftet med glass og fat og gryter og kniver (der tok vi ett skritt tilbake) og hadde en hel masse gode forslag til hva folk kunne kjøpe til oss. Godt er det. Jeg liker bare elektiske duppeditter som blinker og lager lyd (og gjerne kaffe) jeg, så jeg tok imot forslag med takk.

Det er liksom det som har skjedd til nå. Det blir ikke mye blogg ut av sånt. Jeg har jo selvfølgelig kjolen, men det føles fryktelig feil å skulle poste bilde av den på nett såpass lenge før bryllupet. Selv om Sambo har sett den. Og alle i min nærmeste omgangskrets. Og alle som tilfeldigvis har vært i nærheten når jeg har hatt telefonen i hånden så jeg kunne tvinge dem til å se på bildet. Og da kommer jeg bare til en konklusjon: Det ER virkelig ikke så mye å skrive om et bryllup. Det har ikke skjedd noe gøy (annet enn forlovelsen, det var jo festlig). Ingenting har gått galt. Jeg har ikke i meg å bli en bridezilla, det høres så fryktelig slitsomt ut.

Men bryllupsblogg, det har jeg. Den har hele tre innlegg, er det ikke fantastisk? Se spesielt nøye på siste innlegget, der ligger ønskelisten vår. Det er spennende lesning det. Forøvrig er jeg sjokkert over at jeg har tilgang til nettversjonen av den så jeg til enhver tid kan sjekke hva som er blitt kjøpt. Jeg har jo ingen selvkontroll!

Og med det kan vi vel slå fast at nei, jeg er ikke en bryllupsblogger. Jeg vet ikke helt hvilken sjanger vi skal putte meg i, men jeg vil rette en harmdirrende knyttneve mot mine fantastiske venner som kalte meg en rosablogger. Og fjortis. takk for det, det gleder et gammelt hjerte.