Vi kom i mål uten de store problemene. Det så stygt ut da ringen min valgte å sette seg fast halvveis, men heldigvis gikk den på med en god dose makt og litt panisk dytting. Jeg tror ikke jeg gidder å si mer om det enn det annet enn at det var en super dag mest av alt på grunn av alle som stilte opp og viste at de brydde seg om oss. Og at jeg er mett. Skikkelig, skikkelig mett. Og det er fortsatt kake igjen. Tusen takk til alle som ga en hjelpende hånd med lokaler, mat, hundepass, henting av ditt og datt og .. i det hele tatt. Jeg ville gjerne nevnt alle med navn, men for det første er det ganske mange og for det andre er jeg redd for å glemme noen i farten. Familie og venner, dere ruler. Nuff said. Jeg hiver ut noen bilder istedenfor jeg, og så skal jeg bruke resten av kvelden på å fordøye.

Det mye omtalte sløret, som ble omgjort til sjal i frykt for permanent nakkeskade fordi det var så tungt. Enda verre, tyngden kunne også ødelagt frisyren i løpet av kvelden. Uansett, det ble da seende ganske bra ut spør du meg. Men jeg er ikke så veldig objektiv, etter ett års arbeide ville jeg sagt at det så bra ut bare på trass.

Den fantastiske kaken. Jeg er fortsatt litt i sjokk over at noe kan se så kult ut og samtidig smake så godt.

Talen. Jeg skulle skrive stikkord på hva jeg ville si under middagen, men plutselig var det min tur. Det er forresten en helt annen ting å synge i sitt ege bryllup enn i andre sitt bryllup. Nuff said.

Og bordpynt pre- og posttoåring.

Og snipp, snapp, snute så kan jeg ikke lenger kalle Sambo for Sambo på bloggen mer. Now what? Det var jammen en strek i regningen. I tillegg må jeg øve inn en ny underskrift. De ekteskapelige problemene står allerede i kø jo!

…Men det var definitivt verdt det…