I går kveld da jeg satt på do oppdaget jeg at jeg ikke var alene på badet. I det ene hjørnet, litt under vinduet var det en svær, feit snegle som langsom krøp sin vei langs gulvet. Jeg kjente gåsehuden langs ryggen og vurderte å foreta en strategisk tilbaketrekking. Men samtidig følte jeg meg rimelig sikker på at jeg skulle klare å løpe fra den om den plutselig satte kursen mot meg, så jeg valgte å gjøre meg ferdig likevel. Riktignok var det en mordersnegle, men jeg har et skikkelig høyfrekvent skrik og er ikke redd for å bruke det. Og den skulle definitivt ut etter at jeg hadde gjort meg ferdig.

Og så gikk jeg og la meg og tenkte ikke over det. Innen jeg var ferdig hadde jeg nemlig glemt hele sneglen, lenge leve gullfiskhukommelse og null konsentrasjon. Jeg tenkte ikke mer på det i det hele tatt faktisk, før jeg satt på do i dag tidlig. «shit, sneglen!»,tenkte jeg, og så meg panisk rundt.

Men det var
ingen
snegle
der…

Baderomsdøren hadde jo vært lukket, så den kunne jo ikke være noe annet sted enn på badet. Det var nok bare jeg som ikke så den, og det var en betryggende tanke – helt til jeg oppdaget den store glipen mellom baderomsdøren og gulvet. Den fryktelige sannhet gikk opp for meg: et eller annet sted her inne var det en frittgående mordersnegle. Som sikkert åler seg rundt og legger slim på putene, legger egg i maten og tygger på tærne til folk. Ring pressen! Ring heimevernet! FÅ PANIKK!

Ved nærmere ettertanke tror jeg ikke at jeg har energi til det. Jeg tar meg heller en kaffe, tasser bort til frokosten og vurderer tiltakene deretter. Jeg tror at jeg lander på å vente til den dukker opp igjen. Da kan jeg plukke den useremonielt opp og kaste den ut, helt uten bruk av sakser og salt. Jeg er ikke en av dem som er hissigst på dyrevern, men jeg er ikke en av dem som synes at det er greit å pine snegler til døde bare fordi de ble født snegler heller. Skal man først kverke dem, kan man vel gjøre det raskt og smertefritt, kan man ikke? Selv om det er en mordersnegle liksom. Jeg synes at sneglekverkekonkurranser er litt usmakelig også, jeg.

Selv om de er slimete og ekle. Det er nyfødte valper også, men da synes vi det er søtt.