Da jeg kom hjem fra jobb ventet det en hyggelig overraskelse i kjøleskapet.

Sjokoladeporteren vi satte i gang med å brygge for to uker siden var klart til å flaskes! Det hadde faktisk flasket seg helt av seg selv mens jeg var på jobb, og lagt igjen en smaksprøve til meg i testrøret (Eller er det et prøverør? Nah, think not..). Når jeg sier at vi brygget det, så mener jeg at Sambo.. Uh.. Hubby? Chubby? Skjeggen? Ja, Skjeggen brygget mens jeg satt i sofaen og kom med hjelpsomme kommentarer. Og Oooh-ing og aaah-ing på riktige tidspunkt. Nuvel, jeg lover bot og bedring på det området, ølbrygging er faktisk ganske artig. I alle fall er resultatet artig.

Laffen 2 er altså en sjokoladeporter som har fått navnet Old Speckled Havku. Det kommer nok ikke som en bombe på noen at det var meg som insisterte på akkurat det. Det hørtes bare så artig ut, og det var underlig riktig at en sjokoladeøl fikk navn etter en ekte sjokoholiker. Navnebroren (søsteren? Høne liksom, muligens et hun-øl), Old Speckled Hen, er en red ale tror jeg. Som er noe annet enn en porter. Jeg sier det bare for å vise at jeg er oppmerksom på det, og at det ikke er noe vits i å henge seg opp i.

Resultatet av hjemmebrygget var nok en gang lovende. Den trenger et par uker på flaske før vi kan bælme den, men smaksprøve gjør meg skikkelig optimistisk. Jeg kunne kommet med noen adjektiver for å beskrive smaken, hadde det ikke vært for at jeg ikke eier den smakssansen som klarer å finne smaken av jordrotte og knestrømper i hverken rødvin eller øl. Jeg kan si at det smakte godt. Og øl. Og et hint av kakao. Og så kan jeg smile bredt og synes synd på alle som ikke får smake.