I går var jeg ute og badet. Vannet var fantastisk, og alt var fint. Men plutselig hørte jeg en underlig, skummel musikk spille. Jeg dukket under vann for å gjemme meg, og oppdaget til min store skrekk at jeg ikke var alene…

Greit, så bare lyver jeg. Da bildet ble tatt befant jeg meg på akvariet i Barcelona, på riktig side av glasset i forhold til den store fisken med de skarpe tennene. La meg bare si med en gang: om noen har tenkt seg til akvariet her nede, så dra dit rett ved åpningstid! Vi gjorde ikke det, og jeg opparbeidet meg ganske fort et hat mot andre turister. Det var ikke køen, køen er helt grei. Det var mer det at som jeg nevnte i forrige innlegg, så hadde jeg skikkelig lyst til å se en gullfisk. Hva så jeg? Bakhoder. Bakhoder i fleng! De andre som var der skulle nemlig stå så tett opp i glassene som mulig, og det gjaldt å ikke flytte seg en millimeter. Ikke for barn, ikke for damen i rullestol. Det eneste hun fikk se var rumper, liksom. Feite ferierumper. Jeg stod bak henne, så det er sagt. Og om noen skulle komme til å flytte seg, så var det flust av folk som syntes det var helt greit å albue seg fram, selv om en annen stakkar stod der med kameraet oppe og forsøkte å få med seg et ferieminne for de 40 euroene man hadde betalt. For to voksne og en guidebok altså.

Når det er sagt, så var det verdt det. Det var ganske kult. Haitanken var avsindig, rett og slett, og de hadde mye annet kjekt å se på også. Som denne krabaten:

Jeg kunne sverget på at den ba meg om å slippe den ut, hadde det ikke vært for at jeg visste bedre. I virkeligheten visste den sikkert ikke at den var i et akvarie en gang. I motsetning til blekkspruten, som jeg er ganske sikker på at visste nøyaktig hvor den var.

Og så hadde de en hel tank full av dragefisker! Gjett tre ganger om jeg liker dragefisker da! Tattisen min er muligens en giveaway..

Da jeg tok dette bildet med telefonen min kom det ei berte med speilrefleks og forsøkte å trenge seg inn foran meg, hun trodde tydeligvis større kamera gir deg rang eller noe sånt. Det er feil. Og jentene her nede kan være så tynne de bare vil (det er de nemlig, spikre hele gjengen), det gir meg bare enda et fortrinn om jeg må fortelle dem hvor skapet står. Jeg trengte ikke det med denne. Jeg ga henne the Eye Of Shame det jeg var god for, toppet med en dæsj «fortsett, om du tør», og så trakk hun seg tilbake. Dragefisken min får du aldri!

Men akvariet er vel verdt turen altså, og kanskje enda mer verdt det om man klarer å treffe et tidspunkt hvor det ikke er så mange andre der. Akvariet i Bergen er også verdt turen, i så måte. Riktignok er haitanken i Barcelona større og inneholder en hvithai, og hele akvariet i seg selv er også større. Men i utvalget ellers synes jeg Bergen konkurrerer ganske godt. Det gjelder forsåvidt souvernirsjappa også.