comments 2

Hjematt att.


Avreisedag! Jeg dras mellom å ha lyst til å bare glemme og dra hjem igjen, og å glede meg som en unge. I går da vi spiste middag (eller muligens kvelds. Maten var middag, men klokken var blitt halv ett. Hva kaller man sånt?) innså vi at begge to satt og savnet hundene intenst. Ingen store øyne som stirret på maten. Ikke noe skjeggete ansikt som forsøkte å ta maten da stirringen ikke førte fram. Og hvordan skal man liksom våkne uten at noen bjeffer en i øret? Nei, det skal bli godt å komme hjem igjen, selv om turen har vært strålende.

Dessverre er vi nok nødt til å komme tilbake igjen, siden vi helt hoppet over den kulturelle delen denne gangen. Vel, det har vært kulturelt-ish, vi har gått alle de minste og rareste gatene vi har funnet, og det var ganske mange altså. Det har vært mye å se på, og noe utsmykning har vi fått med oss også. Denne for eksempel:
image
Skjeggen bråstoppet da han så den og utbrøt «hva er det de driver med egentlig?» før vi begge to begynte å knegge. Det er fritt fram å gjette, forklaringen stod på spansk. Og det er kanskje like greit.

Jeg har faktisk tatt ett utsmykningsbilde til.
image
Så svaret på spørsmålet om jeg ikke snart er for gammel til å pynte med hodeskaller hjemme er fortsatt nei, og nå med tillegget «de pynter gatene med det i Spania!».

Ellers har jeg lært meg nå at Skjeggen har mer retningssans i lilletåa enn jeg har i hele foten. Han vet hvor vi er og hvor vi skal, alltid. Det er mulig at jeg tror jeg vet det, men det er like greit å bare innse at jeg tar feil først som sist. Med mindre jeg har et kart da, det viser seg at kart faktisk gir mening for meg likevel, så sant jeg vet hvor jeg er på det. Noe har jeg altså igjen for å ha løpt orientering for sånn 17 år siden eller noe! Alle trodde forresten at jeg var et naturtalent den gangen, men det var fordi vi startet i området hvor jeg gikk tur med bikkja hver eneste dag og var lommekjent. Da vi beveget oss vekk derfra … La oss bare si at den karrieren fikk en brå slutt da jeg gikk meg bort før første post neste gang. Nuff said.

Skjeggen hadde også gjort research på mat og drikke i forkant, og hadde dermed en plan for de beste plassene vi måtte innom. Så mye mat, så lite tid! Vi har spist og drukket til den store gullmedaljen og litt til. Og vi har drukket øl på en pub som hadde mye, mye festlig øl – blant annet noe de brygget selv. Det var godt.
image

Alt har gått overraskende smertefritt, vi har hverken blitt ranet eller solbrent. Jeg har faktisk ikke noen som helst form for skille etter å ha vært ute hele dagen hver dag! Takk til den som fant opp solfaktor 50. Pale is the new tan! Det er dog mulig at problemene starter nå, med pakkingen. Håndbagasjen var full da vi dro ned… Vi har ikke handlet mye, men er det likevel nok til å bli et problem? Taim vill tell. Havku ut!

2 Comments

  1. Julie

    faen, det såg kjekt ut. Kjem det bilde av tattis snart? Og comeback på trening? 😀

    • Når tattis er grodd kommer det både bilde her og Havku på trening! Jeg er blitt feit og lat, så det er på tide.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s