comment 0

Klatrehund.


Snapp sa det, og så mistet jeg båndet til Unix. Midt i skogen. Det pleier jo ikke være noen krise, jeg har en gjeterhund og de stikker aldri av, med mindre det er mat og sovende folk under presenninger innvolvert. I dag var dagen Unix bare kjørte snuten i bakken, så meget opphisset ut og det neste jeg så var rompa hennes i det hun forsvant opp en bakke. Smell ya later! Jeg sprang etter med hjertet i halsen og èn tanke i hodet: «hvorfor måtte den stikke av i oppoverbakke??». Heldigvis, heldigvis fant jeg henne igjen på toppen av bakken. Sittende foran et tre mens hun stirret opp i det. Hun kikket på meg da jeg kom, peste to ganger og så forsøkte hun å klatre opp i treet. Det vil si, hun hoppet opp langs stammen og krafset på den mens hun forsøkte å dra seg opp, før hun skled ned igjen med et meget fårete ansiktsuttrykk for en kveggjeter. Jeg ser for meg to mulige scenarioer her.

Nummer en: Hunden har plutselig fått det for seg at hun ikke lenger er en hund, men en flygeape. Flygeaper hopper fra tre til tre og bor høyt der oppe, og hun forstod ikke helt hvorfor hun plutselig befant seg på bakken. Eller hvorfor klatring var vanskeligere enn det burde være. Og så kom jeg brasende og tok tak i båndet hennes, og hun ble forvirret. Flygeaper har hverken bånd eller eiere, ergo kunne hun ikke være en flygeape. Hester har bånd og eiere, det kunne jo være mulig at det var det hun  var! Det vil i alle fall forklare den generelle forvirringen hennes da jeg dukket opp.

Nummer to, og kanskje litt mer sannsynlig. Unix har fått ferten av en av nabokattene som vi har truffet i skogen ved et par anledninger. Og så har hun tenkt at «nå pus, nå skal jeg snuse deg i rompa om vi så må grine begge to!». Og katten har tenkt «that’s SO not gonna happen» og klatret opp i et tre. Jeg så ikke noen katt i treet Unix stod under, men det trenger ikke bety at den ikke var der. Kanskje var den for høyt opp, kanskje lekte den Askepott og gjemte seg eller kanskje var det en Cheshire katt. Ellers så stod Unix bare under helt feil tre. Det er fullt mulig, av og til tror jeg ikke det er mer en sagmugg inni det hårete hodet hennes – men så lager hun forbausende langsiktige planer for hvordan hun skal få tak i maten på bordet og jeg må revurdere den tanken igjen.

Hun og eier var uansett gjenforent, og vi fortsatte morgenturen uten flere begivenheter. Unix var litt smårystet i sjelen en liten stund, men det tok henne ikke lange tiden å komme over det igjen. Sagmugg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s