Lørdag var en stor dag. Vi brygget Skitskjegg Pale Ale 2.0 og vant OL i håndball. Interessant fenomen hvordan alle går rundt og sier at «vi» har vunnet egentlig. Noen har jobbet intenst for dette i mange år, mens jeg selv har sittet foran tv’en og glodd. Riktignok har jeg gryntet entusiastisk på de rette stedene, men jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig kan påberope meg å ha bidratt til dette gullet. Men det er klart, vi her hjemme hadde troen på gulljentene hele veien og det hjelper jo helt sikkert.
Over til den viktige biten; ølet. Skitskjegg Pale Ale (heretter omtalt som SkiPA) var det aller første ølet som så dagens lys i vår dusj, og det smakte godt. Skjeggen var likevel ikke helt fornøyd da han fant ut at han hadde tilsatt noe av humlen på feil tidspunkt, og det var derfor duket for nok en runde med maltkoking og gryterøring. Kokt malt altså, det lukter så godt! Nesten litt som babygrøt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er komfortabel med den sammenligningen, en del av meg lurer littegrann på hva som egentlig blir tilsatt i babygrøt – men jeg tror ikke jeg skal dvele for lenge ved det. Malten skal kokes til den når en viss temperatur. Jeg husker ikke helt hvor mye, men jeg vet at det er over 66,7 grader fordi det kokte en liten stund etter at jeg hadde ropt «neighbour of the beast!» og hatt et lengre fniseanfall.

Jeg er ikke helt klar på resten av prosessen. Riktignok var jeg deltagende i den, men mitt gullfiskminne slått sammen med at jeg på samme tid leste en veldig spennende bok, så håndballfinalen i OL og spiste pølse i brød gjør at nøyaktig hva vi gjorde når er bittelitt ullent. Malten ble i alle fall tatt ut av på et tidspunkt, og så skulle resten koke i halvannen time mens vi innimellom kastet oppi forskjellige typer humle. Jeg hadde tenkt å foreslå at vi kunne ta på oss mørke kapper og danse rundt gryten mens vi gjorde det, men så kom jeg på at alle som skal inn og ut av blokken må gå forbi kjøkkenvinduet vårt – og så vil det bare komme opp på borettslagstv at hedenske ritualer ikke er tillatt etter klokken seks på lørdager. Dessuten ville det vært litt utfordrende å danse rundt kjelen da den var plassert på en komfyr. Da hadde det mer blitt subbing fram og tilbake, og det har liksom ikke samme schwungen.

Når all humlen var vel plassert i den sorte.. uh, sølvfargede gryte kunne ølen avkjøles. Det gjorde vi ved å pumpe vann igjennom et rørsystem som vi puttet oppi gryten. Det var vakkert. Ja, og så måtte det gjær oppi da, selvfølgelig. Og så kunne vi tappe ølen ut av gryten og ned i gjæringsbøtten.

Og nå står altså Laffen fire i dusjen og hilser blidt god morgen når vi kommer ut på badet. Det er vel kos! Og enda mer kos skal det bli når vi flasker det om et par uker og kan testsmake…

bubble, bubble, toil and trubble…