Jeg har aldri vært noen kløpper i å gripe dagen. Den er sikkert full av muligheter om man bare aktivt går ut for å lete etter dem. Men det er så slitsomt! Tanken på å skulle få mest mulig ut av hver eneste dag er så enorm at jeg blir rent apatisk av den. Og så blir jeg sittende i sofaen og det se på at noen andre gjør det på tv istedenfor. Løsningen er å dele all denne gripingen opp i mål og delmål, akkurat som man ville behandlet praksisen på skolen. I dag: bananen. I morgen: utdannelsen. Neste uke: verdensherredømme, som også kan klassifiseres som hovedmål. Her må man selvfølgelig lage en liste over relevant faglitteratur, lage en litt mer detaljert framgangsmåte og knytte det hele opp mot pensum. Men for nå får det holde med bananen. Det er tross alt søndag.