Det regner, høsten har kommet og jeg oppdaget akkurat at melkeskummeren min har sparka bøtta. Det er ingenting som er tristere enn å oppdage det etter at du har helt melken du trodde var skummet og varm oppi espressoen, for så å måtte drikke kald latte til frokost. (Selvfølgelig drikker man den likevel, jeg kaster jo ikke vekk god espresso!) Jeg er jo ingen superfan av latte til frokost egentlig, men akkurat i DAG ville jeg gjerne ha en kosekaffe siden jeg tilbrakte store deler av natten med å glo i taket. Og så drømte jeg at en av nattevaktene på jobb var blitt.. wait for it.. en zombie. Jeg vet ikke jeg, kanskje jeg skal legge om livet mitt og bare se teletubbies framover? Skjønt jeg vet ikke om det vil hjelpe på nattesøvnen om jeg drømmer at nattevakten er blitt en teletubbie. Zombier vet du i alle fall hvor du har!

Finnes det en lys side her tro? Tja. Padda mi er snart ferdig på reparasjon – eller som Eplehuset sa på mail: feilen er lokalisert og erstatningsenhet er bestilt. De håper at servicen er ferdig på torsdag. Oppdatering kan jeg få på min side, men det er ikke mulig å få den i en annen modell eller farge. Det kan være mannen mente å si at jeg ikke kan få erstatningsenheten i en annen modell eller farge (pokker, jeg hadde så lyst til å nedgradere til en Ipad 2), men det han faktisk skrev var at jeg ikke kunne få statusoppdateringen i en annen modell eller farge. Det kan jeg leve med. Men det er underlig hvordan jeg har levd i tretti år uten en Ipad, for så å bli totalt fortapt uten etter bare et par måneders bruk.

Nuvel. Nå skal jeg pakke sekken og sette kursen mot skolen, som alle snille jenter gjør. Og jeg skal ha en forfriskende gåtur i regnet, og sannsynligvis være søkkvåt på beina når jeg kommer fram- tradisjonen tro. Jeg kunne jo brukt støvler, men det viser seg at støvlene mine bringer smerten i gnagsåret opp til et helt nytt nivå. Det fant jeg ut på morgenturen. Jeg forsøkte å gaffe det på trening i går, noe som fungerte strålende under trening, men ikke fullt så strålende da jeg skulle ta gaffaen av igjen. Jeg hadde et gnagsårplaster imellom altså, jeg er jo ikke helt dum – det var bare det at gaffaen tok med seg plastere og forsøkte iherdig å ta med seg huden som ikke var der da jeg skulle ta det av igjen. Og så satte jeg på meg støvler i dag tidlig og … vel. Jeg vil heller være våt på beina jeg.

Her er forresten dagens outfit:

Det er ikke egentlig meg, og det er ikke egentlig det jeg har på meg heller når jeg tenker meg om. Men om jeg ikke sier det til noen er det ingen som vet det likevel, så det gjør ikke noe.  Og nå er jeg faktisk seint ute til skolen igjen, jeg fatter ikke hvorfor det alltid skjer! Jeg hadde jo så god tid i… totusenogfem..