Neeeeeeeeeeeeeeida. Det var bare meg som plasket rundt i sølen og testet ut mine splitter nye vibram FiveFingers.

«Hu stoppa! Stopp betyr snop! Snop til oss? ja?»

Det er litt snodig at de kalles FiveFingers når det vitterlig er fem TÆR på dem, men jeg forstår jo hva de vil fram til. Vi er enige om at uansett hva det er så er det fem av dem på hver fot, og så er vi ferdige med den saken tror jeg. Nuvel, det var en ny opplevelse å gå Løvstakken i disse. For det første er de ca tusen ganger lettere enn fjellskoene mine, og for det andre så har de underlig godt grep på våt stein. Som regel pleier jeg å tilbringe nedoverbakkene i 3/4 panikk og 1/4 dødsangst fordi beina sklir alle veier, men det gjorde de rett og slett ikke nå. Man må nok ikke stole for mye på akkurat det altså, det vitner min blå bakende om, men likevel er jeg imponert. Søkkvåt på beina ble jeg også, men det var ikke kaldt likevel. Og så var det skikkelig, skikkelig gøy å hoppe i søledammer med dem!

Det burde vært mulig å knuse alle rekorder i tid med disse skoene på. Men jeg tror jeg har brukt opp all farten jeg har for øyeblikket, mulighetene lå absolutt til rette, men evnen og viljen til å øke hastigheten var det så som så med. Og så var det så koselig å rusle. Oh well, there’s always next week. Og så håper jeg at frosten ikke kommer med det første, for da blir det muligens alt for kaldt å springe rundt i barfotsko. Jeg er absolutt ikke laget av kjeks, men jeg vil ikke fryse på beina likevel!