Den tiden jeg spilte World of Warcraft ble jeg nesten overbevist om at verden består av mindre intelligente og selvsentrerte mennesker som drikker alt for mye red bull. Med noen få, hederlige unntak. (jeg var blant unntakene sånn femti prosent av tiden i alle fall.) I dag har jeg fått troen på verden tilbake igjen.

Da jeg skulle parkere i dag hadde billettautomaten bestemt seg for at den ikke ville ta kort. Jeg har aldri kontanter med meg, og hadde i tillegg dårlig tid og vurderte sterkt den konstruktive løsningen; å riste automaten til den ga seg. Men så kom det en annen parkerende bort, som akkurat hadde tatt ut penger. Og han tilbød seg straks å spandere halvannen time på en pengelens stakkar, jeg tror han ante desperasjonen min der jeg stod med tre forskjellige kort ute og knurret.

Og jeg kunne gå inn og bestå eksamenen min (ALDRI MER FELLESUKER uansett hvordan resten av utdanningen går!). Da jeg var ferdig innså jeg at jeg aldri ville rekke å komme til bilen før parkeringen gikk ut, og jeg forberedte meg på sure penger ut vinduet. Men da jeg kom dit, ti minutter for sent, var det ingen spor etter de Parkomane. For godt til å bli være sant? Det blir enda bedre.

Rett etterpå befant jeg meg i en skikkelig kork i trafikken. Jeg skulle ut på en vei hvor ingen hadde tenkt å lage en eneste luke for å slippe meg inn. De kjørte nesten som en elefantflokk hvor alle går og holder hverandre i halen. Jeg vurderte akkurat å kjøre en omvei, da en gammel mann plutselig stoppet smilte og ga meg plass til å kjøre.

Da tenker jeg at jeg bryr meg ikke om at taxien bak meg kjørte opp på siden av meg og prøvde å stjele luken. Det finnes hederlige folk der ute, og det gjør meg varm i sjelen.

Nåh. Pustepause, og så lese til neste eksamen. Jeg kalkulerer med at jeg mister troen på alt igjen omtrent i morgen, men det var hyggelig så lenge det varte!