Det har ikke skjedd noenting nytt. Det er nesten så jeg begynner å lure på om jeg egentlig har et liv, selv om det til tider føles ut som om jeg prøver å leve sånn tre på en gang. I alle fall to og et halvt. Jeg gidder ikke engang nevne at jeg har lest pensum, fordi for det første antar jo alle at jeg har gjort det og for det andre så er det ikke helt sant. Jeg tok en dags pause som plutselig strakk seg over en dag til. Og så måtte jeg jobbe litt. Og så var jeg så heldig å arve forkjølelsen som har gått på rundgang her, og har endt opp med sånn herlig ninja-snørr. Sånt snørr som bare PLUTSELIG bestemmer seg for å stupe ut av nesen. Gjerne mens du snakker med noen. Og har jeg kleenex? Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har bare vondt i lungene.

Ellers har jeg klippet bikkja. Jeg skulle bare stusse litt på skjegget hennes, og plutselig hadde jeg klippet ansikt på henne.

Jeg er nødt til å la det vokse ut igjen, med de øynene der kommer jeg til å gå tom for trøfler fortere enn du kan si pulsrepetisjonsfrekvenssimulator. (Dette trodde jeg lenge var en ordentlig dimp. Det ER en ordentlig dimp, men den heter ikke det på ordentlig. Det var noe Pappa fant på. Jeg trodde også lenge at «Når villdyret våkner» endte godt til slutt, med at hunden fant eieren sin igjen. Mange år etter at Pappa leste den høyt for meg innså jeg at det var noe han hadde funnet på det også. ) Hun ser kanskje ikke ut som en bouvier – men hun ser i alle fall.

Ja, og så kjørte jeg på garasjeporten da. Eller, den kjørte på meg rettere sagt. Heldigvis fikk jeg den ikke i panseret, bare på støtfangeren. Vi har jo hatt bilen i nesten halvannen uke, så det var jo på tide at noen dreit seg ut! Nå er skiltet festet med en og en halv skrue og en dæsj gaffateip, det ser så bra ut så. Den har også nesten tom tank, men til mitt forsvar forsøkte jeg å fylle den i dag. Og nå vet jeg at jeg fyller alle stereotyper og klisjeer av kvinnelige traffikanter, men sånn er det når det skal være så sinnsykt avansert å få opp det .. innmari teite bensinlokket! You heard me. Jeg har ikke funnet noen måte å få det opp på, til tross for at jeg til og med tok fram brukermanualen til bilen. (Det er derfor du har tre ubesvarte anrop på telefonen, Skjeggis. Jeg var egentlig klar over at du var på trening, men siden du burde visst at jeg kom til å ringe er det ingen unnskyldning. Du skylder meg en sjokolade!)

Og siden jeg nå har nyst  snørr og slim utover hele pc’en til Skjeggen har jeg ikke tenkt å skrive mer, men heller legge meg og vente på våren. Slutt å plage meg nå.