Hver lørdag samles de kuleste jentene i hele Bergen for å sloss. Jeg sier at det er de kuleste fordi jeg selv er en av dem, og som vi alle vet er jeg rimelig kul. Nok om det, jentene i Bergen Grappling har egne jentetreninger hver lørdag, fordi at av og til er det greit å ikke bare ha sparringspartnere som er ti til femten kilo tyngre enn deg selv. Ikke at det har stoppet noen her egentlig, det er jo i motbakke de største dådene gjøres! (Nei, det gir ingen mening, det bare hørtes bra ut da jeg tenkte det. Og siden jeg ikke har noe nevneverdig tankefilter slipper jeg det bare rett ut jeg, og så får det bare stå!)

Fra lamme spøker til alvor, det er en hel haug med gode sparringspartnere i guttene – men mitt problem der er at jeg blir for  defensiv i alt jeg gjør. Jeg starter ut med en tanke om at uansett hvem jeg går mot, så er de enten sterkere enn meg eller bedre enn meg – og der jeg egentlig burde klart å få overtak med teknikk ender jeg fort opp med å ligge i en eller annen kjip pissvinkel. Fordi jeg gir opp litt før jeg har begynt, og fordi jeg rett og slett ikke trener nok på å være aggressiv i sparring.

Graaaaaaaaaaawl! Gameface on!

Jentegruppa er en god plass å herje i. Og bli herjet med. Noen av jentene trener nemlig alt for mye og har blitt alt for sterke, raske og gode til at det egentlig burde vært lov! Mens jeg har vært vekk fra trening i et par uker med influensa og eksamensnerver har andre vært på trening hver eneste dag kjennes det ut som. Egentlig burde alle i verden vært like late som meg, da hadde det ikke vært noen form for krig i verden – fordi ingen hadde giddet.

Men det er en kjekk måte å starte lørdagen, tilbringe formiddagen rekende på de etter hvert så kjente mattene i dojoen, omgitt av vennlige fjes og sånt!