Jeg fikk en invitasjon av H&M i går, til å ta en spørreundersøkelse for å hjelpe dem å føre en bedre nettbutikk. Kjære H&M, jeg er her for å fortelle dere at ingenting i denne verden er gratis! Spesielt ikke min arbeidskraft. Og det vage løftet om en mulig bedring av nettbutikken i framtiden er absolutt ikke nok, med mindre kanskje dere lover å ta inn bukser jeg klarer å trekke over knærne uten brekkjern. Og bare kanskje. Til og med Lånekassen har skjønt dette altså, der er man med i trekningen om en iPad om man søker lån før 15. juni eller noe sånt. Og jeg vet at sjansen for at jeg vinner den er latterlig liten, men teoretisk sett er det like mulig at jeg vinner den som noen andre. Og da har det virkelig vært verdt det å bruke 3.75 minutter på å søke lån litt før siste liten.

Her er det i tillegg snakk om å gjøre noe jeg allerede hadde tenkt å gjøre. På min travle timeplan står det ikke noe om å bruke tid på H&M annet enn et par minutter her og der for å syte over buksene deres. Og likevel forventer de at jeg skal pause hele min ekstremt viktige hverdag for å jobbe for dem? Gratis?

I don’t think so! Tell you what, om dere linker til bloggen min så skal jeg definitivt ta spørreundersøkelsen deres. Det er innmari lett å finne ut om jeg har gjort det eller ikke, min er den hvor det i kommentarfeltet står en tresiders ranting om nøyaktig hvor sint jeg blir av å shoppe bukser (damn you, slimfit!). Har jeg sagt at jeg akkurat rev hull i den nest siste buksen min? Det var ikke den nest siste. Det viste seg å være den siste… Bukser, H&M! Jeg vil ha bukser som passer bruks-legger, ikke pynte-legger! Og en link til bloggen min! Og en is!

Og så, en liten sak til allmenn opplysning: Kaffe og kaviar? Not a match made in heaven..