Det er mye spennende som skjer i livet til en vernepleierstudent. Denne uken startet for eksempel med en heidundrende spennende dugnad i borettslaget. Jeg har ikke egentlig for vane å møte opp på dugnader, men denne gangen kom jeg i skade for å ikke ha planlagt noe annet samt å lufte hundene rett før kalaset startet. Og da var det liksom litt vanskelig å ikke komme rett ut igjen etterpå. Jeg er ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg tok nå på meg et par stygge, gule hansker og utstyrt med en plastsekk gikk jeg løs på kvistene som en annen nabo kappet av med den elektriske hekkesaksen. Jeg må huske å melde meg frivillig til å klippe hekk neste gang, det ser mye kjekkere ut. Jeg ble en liten smule bekymret da jeg observerte styrelederen og en av undersåttene stikke til skogs med sine redskaper. Det så litt ut som om de hadde tenkt å rydde hele Løvstakken, og det tror jeg tar litt mer enn bare en kveld. Heldigvis kom de ganske fort ned igjen. vi har nemlig et blomsterbed der oppe viser det seg, bak blokken og nesten midt i skævven. Det var virkelig noe å bruke energi på!

Nuvel. Jeg gikk tom for kvister, og rapporterte til nærmeste autoritetsperson for flere oppgaver. Og fikk beskjed om at hun ikke kunne komme på noe og at jeg bare måtte late som om jeg hadde noe å gjøre. If you say so! Ingenting roper arbeid som en person som går rundt med en rive, så det gjorde jeg. Jeg var faktisk så flink til å late som jeg gjorde noe at vaktmesteren plutselig hadde sendte en gjeng opp for å hjelpe meg. Jeg gjorde jo egentlig ingenting, så jeg bare smilte pent og mumlet noe om at jeg trodde jeg var ferdig nå. OH yes, I’m the great pretender!

Videre fortsatte min hinsides travle hverdag med en audition. Det skjer ikke så ofte for min del, sånn omtrent aldri faktisk. Men i forbindelse med Oktoberdans var det noen folk som trengte kampsportutøvere til et eller annet opplegg, stagefighting eller noe sånt? Jeg følger aldri med i timen så jeg vet egentlig ikke. Men jeg møtte nå opp, sammen med Skjeggen, bare for å tilbringe littegrann tid utenfor komfortsonen min. Det skal visst være sunt. For å gjøre en lang historie kort, så var jeg så himmelropende god at de ikke kunne la meg være med i forestillingen fordi jeg ville utklassere alle de andre. (That’s my story and I’m stickin’ to it)  Jeg fikk isteden en gratisbillett så jeg kunne komme og se på Skjeggen, som fikk en callback. Faktisk. Det er ikke noe problem for oss i det hele tatt, vi vet begge to at jeg er den peneste så da er det greit. Uansett, på tirsdag er det altså en unik sjanse til å se Skjeggen på teaterscenen!

Og med det vil jeg konkludere all aktivitet denne uken, mer spenning enn dette tror jeg ikke at jeg tåler. God natt!