comment 0

Globetrottaren er komen heim.


Min grensesprengende reise til det store landet Syden er over. Danmark er Syden! Alt sør for der du befinner deg er Syden. Og det var tre grader mildere der og sol, så jeg heiv på meg bikini og badering mens jeg sprang rundt i gatene og ropte «HETEBØLGE! HETEBØLGE!». København er forresten en veldig fin by! Og vi fant en veldig fin butikk hvor vi kunne handle inn litt smågodt til årets julekalender.

Forøvrig går det ikke nødvendigvis bra å pakke 22 flasker øl i en koffert og sende den ombord på et fly. Heldigvis overlevde de 21 viktigste – og jeg klandrer regjeringen! De gir oss en kvote å handle for – men om du ikke har lyst til å bruke kvoten på den kjipe driten de har i taxfreen så kan du ikke ta det med som håndbagasje – og da blir man bare nødt til å sende det i kofferten. Jeg vil bare nevne at vi er innenfor kvoten på alle vis her, dette er kvoten til to personer og vi kjøpte bare øl. Jeg begår aldri lovbrudd, og om jeg gjør det er jeg faktisk ikke dum nok til å poste det på bloggen. Men det er ikke et problem jeg tar stilling til siden jeg er superlovlydig. Netflix og Spotify og alt.

Selve julebordet var helt fantastisk. Jeg hadde fått med meg at det skulle være «dinner and a show» i forkant, men jeg hadde ikke forventet en gigantisk hall med trapeser i taket eller dansere, sangere og turnere av høy klasse. Det var på et tidspunkt et badekar innvolvert. De dyppet en trapesdame i det og spant henne rundt så det sprutet på alle som var heldige nok til å ha bord rett i nærheten, men de hadde delt ut regntøy først så det gjorde ikke noe. Og så avsluttet de med diverse glamrock og et par Metallicasanger, til stor jubel fra visse entusiaster. Meg. Altså.

Det ække julebord før noen sitter på en bjelke og synger.

Og etter at showet var ferdig ble det nattklubb. Det siste de gjorde før det ble nattklubb var å plassere sånn fem vinflasker på bordet. Og så ble de grinete når man danset på møblene etterpå? De har jo bedt om det! Skjeggen og jeg danset til langt på natt, og så stod vi opp og hadde en heftig hotellfrokost dagen derpå før vi dro til en lokal BJJ-klubb og sparret. Med letthet. Fordi fem flasker vin er bare barnemat for personer av vårt kaliber, i alle fall når andre drikker dem. Som ordtaket sier, brent barn lukter vondt, og jeg har ikke glemt forrige gang jeg drakk litt mer vin enn jeg tålte. Jeg er en av dem som ligger i fosterstilling i en hel dag etterpå – og det skal mye moro til før det er verdt det altså. I alle fall når man skal fly hjem dagen etterpå. Eller uansett hva man skal egentlig. I tillegg er det mye mer sannsynlig at jeg ikke skader noen rundt meg med dansingen min uten for mye vin, i og med at jeg ikke har verdens beste kroppskontroll fra før liksom.

Det var utrolig kult å stoppe innom sparringstreningen på CSA ! (Nesten like kult som å se ansiktene til de andre når vi sa at vi ikke skulle være med bussen til flyplassen fordi vi skulle på trening.) Vi møtte Christian Graugart som er mannen bak bloggen BJJ globetrotter, (nesten like kul som min egen blogg) og fikk leke litt med de som trente der. Dessverre rakk vi bare et par runder før vi måtte løpe til flyet, buuh. Jeg har tenkt å dra tilbake igjen en eller annen gang, det er dødsgøy å besøke andre dojoer! Uheldigvis gjorde sparringen at det gikk hull på brannsåret mitt. Hvilket brannsår? Joda, i prosessen med å krølle håret prøvde jeg visst å krølle skulderen min også – og ja, det var FØR julebordet. Jeg aner ikke hvordan det gikk til, men plutselig svei det noe innfernalsk – og så tenkte jeg ikke mer på det før etter sparringen. Den gjorde at vannblemmen som hadde vært der ble revet i fillebiter og avdekket et ganske betydelig åpent sår. Flott. Takk og pris for at tatoveringen sitter i hudlaget under!

Og så gjenstod det bare å ete en betydelig mengde gratinerte nachos før den tradisjonelle snorksovingen og siklingen på sidemannen på flyet. Jeg er for verdensvant til å bry meg om utsikten fra flyvinduet, og alle som tar bilder ut vinduet er skikkelig barnslige. Selv om man er sikker på at man ser skuta til kaptein Krok der ute.

Selvfølgelig er det ikke «Jolly Roger». Helt klart ikke. Det er jo bare tant og fjas og barnehistorier som jeg ikke tror på i det hele tatt. Ikke jeg nei.

Jeg tror det er sleden til julenissen jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s