comment 0

«Døende hund under middagsmåltidet»


 

Vi spiste entrecote til middag. Unix var så flink til å ligge på plassen hele veien. Det gode inntrykket av oppdragelsen vår ble bare ødelagt av at hun gråt – høylydt- under neste hele måltidet. I følge henne hadde hun ikke spist siden i fjor, omtrent, og vi burde aldri fått lov til å ha hund. Jeg har tenkt at om jeg bare ignorerer sytingen lenge nok så kommer den til å forsvinne, men jeg er litt usikker på om hun har lest den samme boken som jeg har lest…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s