Parmesan. Med pasta under. Nahahahaaam! Vi var på en italiensk restaurant og spiste mat i går, og jeg har nå funnet min favorittmetode å lage pasta på. Først tar du en himla svær gigant-parmesanost og huler den ut. Så hiver du whisky oppi og tenner på, så du får smeltet parmesan. Og så ruller du pastaen i det etterpå…
Jeg må si; Nam. Nam-nam-nam! Smeltet ost fungerer med absolutt alt, og smeltet parmesan gjør meg lykkelig inn i sjelen. Og tanken på at det har vært whisky innvolvert skader heller ikke. Nå er jeg klar over at den gikk opp i flammer i ostesmelteprosessen, men jeg tror at sjelen til whiskyen fortsatt var tilstede i retten. Så det så. I wear the cheese, the cheese does not wear me!
Ellers er det full julestemning i Alkmaar. Julepynten er oppe, og tavlene har fått krittegninger av julefirkantbob.
Jeg må si, jeg er imponert over hva noen folk som ikke er meg klarer å få ut av et krittstykke! Jeg får bare strekmenn jeg. Men så er det strekmenn som er min artistiske nisje også da. Av en eller annen grunn er det en nisje som ikke betaler veldig mye av seg? Det er da underlig at ingen er villig til å legge ut en femtilapp for å få en ekte kvalitetsstrekmann? Jeg har lært meg å leve med det da, etter å ha forsøkt å leve på strekmenn i noen år gikk jeg videre til å forsøke denne utdannelsesgreia. Jeg gleder meg til å teste om den har noen for seg når vi blir ferdige om et halvår!
I går hadde vi seminardag hvor alle hadde framlegg om tematikken i oppgavene sine, og det var en dag full av høyt tempo og brennende engasjement.
