Jeg driter i nyttårsforsetter. Som regel er de relativt tomme og en halv time ut i det nye året innser man at man allerede er i ferd med å feile. Kjekt å starte det nye året med dårlig samvittighet ja! Hva er vitsen? Hvorfor love seg selv noe som blir for utfordrende å holde fordi du er påvirket av øyeblikket og andre sine forventninger om hva som skal gjøres? Dress for success – siste dagen i året er ikke siste sjanse til å gjøre endringer.

På p3-morgen i dag tidlig forkastet de hele konseptet med «forsetter» og ba heller folk om å sende inn konkrete planer for det nye året. Som jo er noe helt annet, og et konsept jeg liker bedre. Konkrete planer har jeg i overflod!

Jeg skal for eksempel miste alle hårstråene som er gamle og slitne, og vokse ut nye der det trengs. Jeg skal også bytte ut de gamle og slitne cellene i kroppen, så jeg kan anse meg selv som et nytt menneske.

Ti år etter at jeg kom til Bergen for å studere skal jeg faktisk gjennomføre et helt studie. Jeg blir dermed vernepleier med kjemi og molekylærbiologi som valgfag – noe som hadde vært nyttig om jeg hadde studert litt mer på universitetet den tiden jeg gikk der og litt mindre på Kvarteret. (takk til min trofaste d10-terning som dro i land en C på multiple choice eksamenen i molekylærbiologi forresten!) Jeg kunne sagt at jeg angrer, men det er ville vært en blank løgn. Kjære lånekassen og alle studieveiledere som sukker oppgitt over studenter nå til dags, det var verdt det!

Og.. Nei, det er i grunnen alle planene jeg gidder å legge så langt. Resten av året har jeg tenkt å stirre blankt i veggen og lure på hvor i all verden de siste tre årene tok veien. Og få juling på nye og spennende måter.

Det kommer til å bli fantastisk!