Jeg tror jeg har fått et tegn fra kjøttbollen. Da jeg skylte ut av kaffekoppen min i dag tidlig synes jeg så tydelig at jeg så en kjent form i kafferestene i bunnen av den. Isn’t it?
Yes it is! The Flying Spaghetti Monster! Det er et tegn, et tegn om at jeg skal nyte spaghetti og kjøttboller til middag, og kanskje konvertere til Pastafari. The Church of the Flying Spaghetti Monster er en av de mindre kjente religionene i verden, men det er bare snakk om tid før den blir et tema i religionslæren på skolen. Ingen kan fornekte Pastaens eksistens, selv ikke de som ikke tror på hest!
Har du ikke hørt om The Church of the Flying Spaghetti Monster? O uopplyste! Let me google that for you! For de av en mer lat natur kan jeg til og med strekke meg så langt som til å notere ned den pastafariske bønnen.
I believe Thou art the Creator of Goodness and Nourishment, and of Sustenance. I thank the Pasta, and the Sauce, and the Meatballs, for they provide me all my needs.
I thank Thee for the Many Beverages that Thou provides, for they engender true fellowship, and I will quaff them heartily, be they Beer, or Wine, or Sweet Iced Tea (in the South), or even Milk or Kool-Aid, for it is not good to withhold fluids, and I need to take care of my Body, as Beneficiary of Thine Holy Goodness.
I thank Thee for the giving of healthful Green Salad, the Yummy Garlic Bread, and the Blessed Cheese for the top of my Spaghetti, and also I am most thankful that If I eat All my Dinner, a Dessert of Extreme Chocolateness will surely follow, preferably Dark Chocolate, for it is Good.
I believe that Thou are neither Male, nor Female, but are instead beyond the reaches of the gender confusion of Man and Woman Kind, yea, thou are ageless, timeless and all-encompassing.
I most humbly thank Thee, oh Noodly Appendaged One, for Touching me with the mental capacity to adapt the mythologies of This Universe to aid and comfort me here, until that day I am able to join together with my Pastafarian Brothers and Sisters at the foot of the Beer Volcano, and enumerate my specifications at the Stripper Factory, so that happiness and contentedness and good cheer be present for all, forever and forever,
RAmen.
Nuvel. Jeg er tilbake på skolebenken igjen, noe som nesten var litt nostalgisk i og med at jeg nesten klarte å overbevise meg om at jeg alt var ferdig i ferien. Og at det er en liten stund siden sist jeg var på forelesning. Om du tilfeldigvis er høyskolelærer, så vil jeg gjerne spesifisere at dette ikke betyr at jeg ikke har jobbet med skole, heller at temaene vi hadde i forrige semester utgjorde svært gode hjemmestudie-emner. Og før du begynner å bruse med fjærene og rope «GJØR SKITEN OBLIGATORISK!!» for å tvinge oss til å møte så må jeg få minne om at Havku er gammel nok til å ta ansvar for sin egen utdanning, og at det er fru ingeniør Wake, om jeg må be. Forelesninger er viktig – eller la meg presisere, gode forelesninger er viktig. Organisasjonsteori er akkurat såpass teoretisk at jeg ramler fullstendig av når noen snakker om det og er nødt til å lese det selv for å få det med meg. Her er det snakk om valg av passende metode, selvbestemmelse og brukermedvirkning – og jeg kan jo legge til at det gikk riktig så bra. (Jeg kan jo også legge til at ingen var mer sjokkert enn meg, men jeg tror jeg bare dropper det siden det vil ødelegge intensjonen jeg hadde da jeg begynte å skrive.)
Jeg er her nå. Våken og opplagt. Ish. Og har innmari lyst på spaghetti.
leikeland 